Du kan få deg en overraskelse på bruktbilmarkedet

Denne høsten har NAF publisert en serie om nyttelast. Dette er del 3, som forklarer hvordan vognkort og realitet kan avvike såpass mye.

Inntil relativt nylig ble biler som regel registrert med den laveste vekten som var oppgitt i Typegodkjenningen.

I fjor begynte Statens Vegvesen derimot å gå over til å bruke den faktiske egenvekten til den spesifikke bilversjonen, hentet fra bilens Certificate of Conformity (CoC). Dette er et dokument som er knyttet til bilens understellsnummer og er dermed spesifikt for hver enkelt bil og utstyrsnivået.

Det betyr at bilens vekt nå oppgis mer presist i vognkortet. Utfordringen er at det nå er mange biler som ruller på norske veier med feil vekt i vognkortet.

Det blir først oppdatert ved salg og bytte av vognkort.

Når man skal velge ny bil, bør informasjon om nyttelast være en del av vurderingen av hvilke kriterier som fungerer for ditt bruk.

Med stort avvik mellom faktisk nyttelast og hva som opplyses om i forkant kan man ende opp med å legge feil tall til grunn når man skal velge bil.

– Alle nye biler har nå vognkort med mer riktig vekt. Det begynte vi med for cirka et år siden. Det vil ikke bli gjort noe administrativ behandling som gjør at alle får nye vognkort, for da er det kanskje to millioner biler som må ha nye vognkort. Men hver gang bilen har vært avregistrert og får nytt vognkort eller har blitt solgt, så kommer de samme vektene som man ser i appen, forklarer Stein-Helge Mundal fra Statens Vegvesen.

Selv om den tillatte totalvekten for bilen ikke endres, vil man kunne risikere at bilens egenvekt – og dermed også nyttelast – endres når bilen av en eller annen årsak får et nytt vognkort, slik som for eksempel ved salg.

For å være på den sikre siden, anbefaler Statens Vegvesen at man bruker nettsidene deres til å sjekke kjøretøyopplysningene, der vil vektene oppdateres før det fysiske vognkortet.

Hva er bakgrunnen for at man tidligere har benyttet seg av den laveste mulige vekten?

– Hvis man går tilbake i tid, så veide man hvert kjøretøy da det kom inn til landet. Den vekta som Biltilsynet hadde målt, kom i vognkortet. Dette var en veldig tungvint prosedyre, så etter hvert gikk man over til å bruke vektene som oppgis i typegodkjennings-dokumentasjonen uten å veie kjøretøyet ved registrering. Det ble besluttet å bruke den laveste typegodkjenningsvekta, da dette også var en komponent i avgiften for personbiler. Når spennet i den oppgitte typegodkjenningsvekten kunne variere med flere hundre kg, så kunne det utgjøre ganske mye i avgifter, forklarer Mundal.

Det at bilene nå registreres med høyere egenvekt i mange tilfeller vil også kunne påvirke avgiftsnivået.

– På elbiler er jo ikke den komponenten inne i avgiftssystemet, enn så lenge. Men dersom elbilene også får en vektkomponent, vil jo typisk en «long-range»-utgave med stort batteri få noe høyere avgifter.

Mundal forklarer at det er produsentene selv som legger inn informasjonen om kjøretøyene, basert på EU-typegodkjenningen. Alle de store importørene har muligheten til å registrere bilen online uten å vise frem kjøretøyet, nettopp fordi de er utstyrt med denne typegodkjenningen.

Statens Vegvesen har ikke sett noen grunn til å dobbeltsjekke de tallene.

– Vi har ingen grunn til å begynne å tvile på dem, sier Mundal og legger til:

– Da måtte man hatt en mistanke og fått tilsynet til å se på det og eventuelt tatt det opp med typegodkjenningsmyndigheten som har godkjent det spesifikke kjøretøyet. Produsentene skal opplyse til myndighetene når de gjør endringer som innvirker på typegodkjenningstallene. Vi vet jo at det har forekommet juks med utslipp tidligere, og jeg tror at produsentene er langt mer forsiktig med å jukse nå.

Statens Vegvesen oppfordrer til å sjekke kjøretøyopplysninger på denne siden.

Det er ikke avklart hvor langt tilbake i tid Statens Vegvesen kommer til å oppdatere vektene i registeret. Hvis du har en elbil som er mer enn et par år gammel, anbefaler vi derfor at du kjører den innom en vekt.