Bompenger må avskaffes

I 2024 ble den totale bompengeregninga bilistene betalte inn på hele 15,8 milliarder kroner. Det er 3,7 ganger hva det kostet å bygge operahuset i Oslo, bare på ett år.

Også i år er det ventet at bilistene må ut med til sammen over 15 milliarder i bomstasjonene.

For 10 år siden, i 2025, betalte bilistene 9,1 milliarder kroner i bompenger. Da var det innkreving i 208 bomstasjoner. Nå har antallet bomstasjoner steget til 357. Det har altså vært en kraftig økning.

Samtidig som det hvert år kreves inn store beløp i bompenger, fortsetter politikerne å finansiere nye veier med lån fra bompengeselskapene. I tillegg får stadig flere byer bompenger. Omtrent to av tre kroner innbetalt i bompenger i fjor, var i bompengeringene rundt byene.

Vi mener samferdsel, som andre områder i samfunnet, må finansieres av fellesskapet. Bompenger er en dyr ordning, hvor store deler av beløpene som betales inn går til finans- og administrasjonskostnader og ikke til vei.

I 2023 kostet det nær én milliard til sammen å drifte bompengeselskapene. Det betyr at hver gang du passerer en bomstasjon, går omtrent én krone til å drifte ordningen. Fordi bompengeordningen er basert på at selskapene tar opp lån, er det også høye finanskostnader knyttet til systemet.

Derfor er bompenger en dyr og lite effektiv måte å finansiere samferdsel på.

Det er politikerne, både lokalt og nasjonalt, som bestemmer om det skal innføres bompenger på en strekning eller ikke. Innføring av bompenger krever et flertall i Stortinget. For å skaffe et slikt flertall, må Samferdselsdepartementet legge frem en sak for Stortinget. I forkant av en slik sak er det gjennomført en lang prosess, som krever politisk flertall lokalt og utredninger fra enten Statens vegvesen eller Nye veier.

Stortinget vedtar i statsbudsjettet hvor mye bompenger som stilles til disposisjon, det vil hvor mye bompenger som skal kreves inn i forbindelse med veibygging. I 2025 har regjeringen anslått at bompengeselskapene vil stille 22,7 milliarder kroner til disposisjon til veibygging.

Tallene for hvor mye som kreves inn i bompenger er ikke direkte koblet til hvor mye bompengeselskapene stiller til disposisjon, siden midlene kreves inn over mange år. For 2025 er det hele 15,1 milliarder i bompenger som stilles til disposisjon til riksveiprosjekter, og 7,6 milliarder ligger inne som finansiering til fylkesveier (inkludert i Oslo kommune).

Siden bompenger til veibygging stort sett kreves inn etterskuddsvis, er det usikkert hvor mye bilistene vil ha betalt inn når 2025 er omme - men det er altså beregnet til over 15 milliarder i år også.

Bompenger brukes både til å finansiere veibygging, og til å styrke kollektivtransporten i flere byer. I noen byer legges det også en rushtidsavgift på toppen av bompengene, for å regulere trafikken.

Flere byer har økt bompengetakstene den siste tiden, for å øke inntektene. Det har også blitt dyrere å kjøre elbil gjennom bomringene mange steder.

I Nasjonal transportplan for 2025-2036 har regjeringen åpnet for at el-bilister kan betale full takst i bomringer dersom det er lokal tilslutning til dette. Dette er vi imot, da vi vet at mange bilister er sensitive for ytterligere prisøkninger.