Beskytt deg mot svindel og ID-tyveri

Vær oppmerksom på falske e-poster og tekstmeldinger fra svindlere som utgir seg for å være NAF. Se Politiets tips og råd for hvordan du beskytter deg.

Veiskilt

I byene går bompengene både til vei, sykkel og kollektiv

I byene går bompengene til bedre kollektivtilbud, flere og tryggere sykkelveier og bedre fremkommelighet. Samtidig skal bompengene regulere trafikken, for å få ned køer og utslipp.

© NAF

Kort fortalt:

  • Vi mener staten må bidra med en større del av kostnadene til samferdsel i byene
  • Vi mener bilistene skal betale mindre i bompenger, og at bompenger i byene kun skal brukes til å regulere trafikken

Derfor er det bompenger mange byer

Staten har satt et mål om at samtidig som byene vokser, skal biltrafikken ikke øke. Flere reisende skal ta kollektivtransport, sykle eller gå. Dette kalles ofte «nullvekstmålet». Byer som forplikter seg til å nå dette målet, kan inngå en avtale med staten, som gir ekstra midler til byutvikling.

Disse «bypakkene» består av mange ulike samferdselsprosjekter og er basert på statlig finansiering, kommunale midler, og bompenger.

Vi mener bilistene tar en altfor stor del av regningen i bypakkene. Vi vil at staten skal betale mer av utbyggingskostnadene. Bompengeprisen må ned. Bompenger bør kun brukes til helt nødvendig regulering av trafikken.

Bompenger brukes for å nå flere mål

I byene skal bompengene både gi inntekter, og sørge for at færre kjører bil. Jo mer byene lykkes med få ned trafikken, jo færre bilister er det altså igjen til å ta regningen. Det er to mål som ikke lar seg forene.

Flere av bypakkene har slitt med inntektene nettopp på grunn av dette. Problemet forsterkes av at stadig flere bilister i byene velger elbil, og at elbilene har rabatt i bomringene. Denne varierer mellom 70 prosent og under 50 prosent av full takst. Vi mener fordelen elbiler har i bomringen må bestå, og at tapte inntekter til bypakkene på grunn av dette må dekkes av staten.

Problemet med bompenger

Ikke på noe annet felt i samfunnet er brukerbetalingen på et slikt nivå som bompengene utgjør.

Med bompenger har politikerne funnet en kreativ løsning for å få gjennomført store investeringer, men uten at noen har hatt kontroll over den totale belastningen for folk. Vi har etterlyst et skikkelig regnskap over bompengene, som vil gi et riktig bilde av totalen både for bompenger som tas inn i byene og i de enkelte veiprosjektene.

Bompenger i byer og til veistrekninger

I tillegg til bompengene i byene, kreves det inn bompenger på mange veistrekninger i dag. Disse bompengene betales inn etter at veien er ferdig, mens i byene betaler man inn til fremtidige prosjekter.

Det er to problemer som politikerne må løse: Det ene er hvordan man kan fase ut brukerbetalingen som i dag legges på nye veistrekninger. Det andre er at de må rydde i kaoset av bompenger rundt byene og få på plass et nytt system som fordeler kostnaden annerledes.

Vi mener finansiering av veier, både i og utenfor byene må komme fra fellesskapets midler.

Vi mener byvekstavtalene må sikres stabil finansiering fra staten, at bompenger kun settes med mål om å skape god trafikkflyt og at tap i inntekter som følge av økt elbilandel må og dekkes av staten.

Publisert: 3. januar 2024

Sist oppdatert: 13. november 2024

Ingunn Handagard,

Les også


Fant du det du lette etter?