Beskytt deg mot svindel og ID-tyveri

Vær oppmerksom på falske e-poster og tekstmeldinger fra svindlere som utgir seg for å være NAF. Se Politiets tips og råd for hvordan du beskytter deg.

Bilde av prismast for bensin og diesel

Krav fra NAF:

Avgiftene på bensin og diesel må ikke økes

Vi mener avgiftene på bensin og diesel ikke må økes fra dagens nivå. Høye avgifter på drivstoff slår ut på pumpeprisen rammer folk i distriktene hardest.

© NAF

Kort fortalt:

  • Vi mener avgiftene på bensin og diesel ikke må økes
  • Høye drivstoffpriser rammer distriktene hardest
  • At flere kjører elbil bidrar til kraftige utslippskutt fra transport

I lang tid har prisene på bensin og diesel ligget på over 20 kroner literen. Høye drivstoffpriser gjør at mange kjenner at det koster å fylle tanken, i en tid hvor flere opplever at økonomien fra før er presset.

Dette rammer hardest folk som bor i distriktene, og som har få alternativer til bilen. Derfor er det viktig at det ikke blir økte avgifter på bensin og diesel.

Drivstoffpris har mye å si for folk

NAF mener regjeringen et stykke på vei har lykkes med å skjerme bilistene fra økte avgifter de siste årene. For samtidig som CO2-avgiften som betales på drivstoffpumpa har økt, har redusert veibruksavgift og trafikkforsikringsavgift veid opp for økningene.

Vi mener at det viktigste tiltaket for å sikre overgang til en mer klimavennlig bilpark er at det fortsatt lønner seg å ha elbil. Bensin- og dieselbilister i distriktene bør slippe å betale mer i avgift for å fylle tanken, mener vi. Derfor må ikke avgiftene på drivstoff økes.

I regjeringens egen plattform, Hurdalsplattformen, lovet de å kutte avgifter som rammer vanlige folk, slik som drivstoffavgiftene. Så langt har de ikke levert store avgiftskutt, selv om altså de samlede avgiftene har økt mye.

Bilde av mann som fyller drivstoff på en bensinstasjon
Høye drivstoffpriser rammer vanlige folk kraftig. © NAF

Tiltak mot høye pumpepriser

Tilbake i 2022 nådde drivstoffprisene i Norge rekordhøye nivåer. Siden har prispresset blitt dempet. Vi mener at om en ny situasjon skulle oppstå med kraftig prispress på drivstoff, må det settes inn kraftige tiltak.

Dette kan være å sette ned andre avgifter, gi tilskudd til privatpersoner som eier en bensin- eller dieselbil, fjerne trafikkforsikringsavgiften eller redusere bompengene. Det er viktig at slike tiltak, hvis det blir nødvendig, er målrettet mot de som sliter mest med høye drivstoffpriser, og at de settes i kraft raskt. Derfor følger vi nøye med på utviklingen i drivstoffpriser og nivået på avgifter.

Dette er avgiftene på bensin og diesel

  • VeibruksavgiftVeibruksavgiftVeibruksavgiften er en statlig avgift som skal dekke kostnadene som påløper ved å kjøre på veien, og sikre staten inntekter
  • CO2-avgiftCO2-avgiftDet er CO2-avgift på mineralolje, bensin, gass, naturgass og LPG som blir importert til Norge eller produsert i Norge. Avgiften er ulik for bensin, diesel og biodrivstoff.

Du betaler også 25 prosent MVA (moms) på både drivstoff og avgiftene. Avgiftene fastsettes av Stortinget for ett år av gangen. I alt drivstoff som selges i Norge er det blandet inn en andel biodrivstoff, og på denne andelen av literen du fyller på tanken, er avgiftene lavere. Det påvirker totalen av det du betaler i avgifter.

Store utslippskutt på grunn av flere elbiler

Det viktigste tiltaket for å få ned utslippene fra den norske bilparken er at flere går over til elbil, mener vi. Derfor må det lønne seg å kjøpe elbil. Stortinget har satt et mål om at alle nye biler som selges i Norge skal være elbiler fra 2025.

Den raske overgangen til elbiler i Norge har bidratt til kraftige utslippskutt. I stedet for å skru opp avgiftene som rammer de som har diesel- og bensinbiler, mener vi lave avgifter på elbil må være det viktigste virkemiddelet for å nå klimamålene som er satt for veitransporten.