Stengte veier, ras og skred har store konsekvenser for folk og lokalsamfunn.
Nå sier både samferdselsministeren og vegdirektøren at vi må sikre veinettet mot ekstremvær. Men regjeringens planer for å skredsikre veinettet er ikke gode nok.
Det er dommen fra NAF etter en gjennomgang av alle veiprosjektene som inkluderer skredsikring i Nasjonalt transportplan, NTP.
Kun halvparten av riksveiene som trenger skredsikring ligger inne i første periode av Nasjonal transportplan. Av 78 riksveiprosjekter i NTP inkluderer 18 av dem skredsikring.
– Regjeringens satsning på skredsikring er ikke sterk nok, og det går for sakte. Bare halvparten av riksveiene som trenger skredsikring vil utbedres de neste seks årene, og det er uklart når de gjenstående strekningene kan sikres, sier Handagard.
- Vi vet det vil bli mer ekstremvær fremover. Samtidig er veinettet utrolig sårbart, med stor skredfare mange steder. Vi har veier som er i for dårlig stand til å motstå ekstremvær, sier Handagard.
På oppdrag fra oss i NAF har NyAnalyse utarbeidet rapporten ovenfor.
Må forebygge
Klimaendringene krever økt forebyggende innsats, ifølge Nasjonal transportplan, som ble lagt frem våren 2024. Regjeringen har lovet en nasjonal plan for skredsikring av alle steder med høy og middels skredfaktor. Skredfaktoren sier noe om hvor store konsekvensene av et ras kan være.
Prosjektene i Nasjonal transportplan dekker kun 39 prosent av skredpunkter med høy eller middels risiko langs riksveiene. Til sammen er det 255 punkter på riksvei og 541 punkter på fylkesvei med høy eller middels skredfare.
– Planene er ikke forpliktende nok. For fylkesvei mangler det helhetlige planer, og det er vanskelig å holde oversikten over den samlede satsningen på skredsikring av riksveier, sier Handagard.
- Økt nedbør og ekstremvær utsetter veinettet for større påkjenninger. Mange strekninger er i dag i dårlig stand, og lite motstandsdyktige. Vi kan ikke sikre mot alle hendelser, men innsatsen på vedlikehold og skredsikring må økes fra dagens nivå, sier Handagard.
Krever økte midler
I forkant av ny Nasjonal transportplan har regjeringen gjennomført en ny kartlegging av forfallet på fylkesveiene, inkludert skredsikring. Totalt vil det koste 32,1 milliarder kroner å sikre alle skredpunkt med middels og høy skredfaktor langs riksveiene, viser gjennomgangen. Skredsikring av fylkesveier vil koste om lag 61 milliarder kroner.
– Det mangler en skikkelig prioritering av rassikring av fylkesveiene over tid. Midlene spres tynt utover, og det trengs større budsjetter over flere år for å få ned skredfaren, sier Handagard.
- Den største oppgaven fremover blir å hente opp forfallet på veinettet og sikre at det er robust for fremtiden. Politikerne må ta advarslene om et våtere og villere klima på alvor, sier Handagard.
Sammen brøler vi høyt!
Som NAF-medlem er du en del av det store, samlede "brølet" mot høye avgifter og for en trygg, enkel overgang til bærekraftig transport.
Fakta om rasfare på norske veier:
- Nasjonal Transportplan (NTP) 2025-2036 inkluderer 78 prioriterte veiprosjekter langs riksveinettet i Norge.
- 18 av 78 riksveiprosjekter i NTP inneholder skredsikring, noe som dekker nesten 100 skredpunkter. Dette utgjør kun 39 prosent av skredpunkter med høy eller middels risiko langs riksveiene.
- Kun 50 prosent av riksveistrekningene som inkluderer skredsikring dekkes av NTP i de første seks år av perioden
- I 2030 kartla Statens vegvesen 255 skredutsatte punkter på riksveiene med høy eller middels risiko, og totalt er det 461 skredutsatte punkter på riksveinettet.
- Etterslepet på skredsikring på fylkesvei er beregnet til å koste 61 milliarder kroner å hente opp
- Tilsvarende er det på fylkesveinettet nær 1.700 skredutsatte punkter, hvorav 541 er i høy eller middels kategori
- Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen å «Ta initiativ til at det sammen med fylkeskommunene utarbeides en nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riksveier og fylkesveier med høy og middels skredfaktor»
