Statsbudsjettet regjeringen legger frem, inneholder en samlet oversikt over hva de mener landet skal bruke penger på, og hvor mye. Noen områder kan få mer, noen kan få mindre, noen får ingenting, noen får penger for første gang.
Budsjettforslaget kan også inneholde forslag til nye lover, orienteringer om regjeringens arbeid eller status på bestillinger som Stortinget har gitt til regjeringen.
Mye skjer i tiden fram mot jul når budsjettet vedtas.
Det er Stortinget, ikke regjeringen, som bestemmer hva som vedtas i budsjettforslaget.
I praksis er ikke statsbudsjettet ett budsjett – men mange. Regjeringen legger fram 15 budsjettforslag – ett budsjettforslag fra hvert departement.
Den dagen regjeringen legger fram statsbudsjettet er like mye et startskudd som et punktum. Dagen markerer slutten på regjeringens arbeid med statsbudsjettet, og starten på Stortingets arbeid.
Hva er et statsbudsjett?
Statsbudsjettet er Norges statsbudsjett.
Det har tre hovedfunksjoner:
- Budsjettet har en konstitusjonell funksjon. Det inneholder Stortingets fullmakter og pålegg til forvaltningen om å bruke penger til de formål som er forutsatt, og det danner basis for den konstitusjonelle kontrollen som utføres av Riksrevisjonen.
- Budsjettet har en politisk funksjon. Det brukes som middel for å nå mål som de statlige myndighetene har satt seg.
- Budsjettet har en administrativ funksjon. Det skal legge grunnlag for at forvaltningen bruker statens midler på mest mulig effektiv måte.
Kilde: Regjeringen.no
Dette arbeidet er viktig fordi det er Stortinget, ikke regjeringen, som bestemmer hvordan statsbudsjettet skal bli, og de kan i teorien vedta akkurat hva de vil.
Det er fordi Grunnloven sier at det er Stortinget som bestemmer hvor mye penger staten kan bruke, hvor mye som skal tas inn i skatt og hvilke lover som skal gjelde – ikke regjeringen. Regjeringen sin makt ligger i at de foreslår det de synes er lurt å gjøre.
Må et statsbudsjett ha flertall i Stortinget?
På Stortinget er det 169 representanter, og derfor trenger man minst 85 personer som stemmer for at statsbudsjettet skal bli vedtatt.
Årsaken til at det forhandles er at regjeringspartiene ikke har flertall. I perioden 2021-2025 har Ap og Sp 48 + 28 = 76 stortingsrepresentanter på Stortinget. De trenger derfor minst ni stemmer til for å få flertall med 85 stemmer.
Hittil har regjeringen valgt å få flertall med stemmene fra SV, som har 13 stortingsrepresentanter. Den støtten vil imidlertid ikke SV gi uten å få noe igjen. De vil ha gjennomslag for noen av sine saker og krav.
Representanter fra stortingsgruppene til Ap og Sp går derfor i forhandlinger med representanter fra stortingsgruppen til SV .
Regjeringen kunne også fått flertall med andre partier, men til nå har regjeringen sagt at deres foretrukne budsjettpartner er SV.
Hvordan kan vi i NAF påvirke?
Synlighet i mediene er viktig for at NAF skal være relevante. Det politiske miljøet følger nøye med på hvilke aktører som er synlige i media, og saker som er fremme i media fanger politikernes oppmerksomhet.
Vi jobber på flere fronter for å påvirke Statsbudsjettet. Noe av det viktigste er kombinasjonen av mediesynlighet og direkte politikerkontakt. Vi bruker mediene aktivt, og vi har møter med politikere i regjeringen og på Stortinget.
Vi har tall som viser at vi er svært godt synlige i media, også på de politiske sakene våre.
I god tid før forslaget til statsbudsjettet ble lagt fram, starter vi en møteserie på Stortinget. På disse møtene treffer vi alle de politiske partiene. I de fleste tilfeller møter vi personer på Stortinget som har særlig ansvar for å følge opp enten samferdsel, finans eller energi- og miljø.
Under disse møtene legger vi fram våre synspunkter og krav. Vi legger vekt på at det skal være en god dialog med partigruppene over tid, slik at vi får gode og konstruktive relasjoner. I NAF er vi opptatt av å finne løsninger. Problemer har politikerne nok av fra før.
Den personlige kontakten med politikerne er viktig å pleie.
I løpet av oktober og november gjennomføres offentlige høringer på Stortinget. Her kan interessegrupper presentere sine synspunkter direkte til en fagkomite på Stortinget. Vi stiller på disse høringene, og vi presenterer våre synspunkter både muntlig og skriftlig, og vi svarer på spørsmål fra komiteen.
Slik har vi blitt hørt gjennom årene:
Hvordan foregår forhandlingene?
Forhandlingene om statsbudsjettet foregår fysisk på Stortinget og ledes vanligvis av stortingsrepresentanter fra Finanskomiteen i de tre partiene Ap, Sp og SV. I forhandlingene deltar også gjerne rådgivere fra hvert parti. I tillegg kalles andre representanter, rådgivere og politisk ledelse fra departementer inn etter behov.
Noen ganger kan lederen for stortingsgruppen – parlamentarisk leder – kalles inn for å løse opp i floker. Dette skjer gjerne dersom forhandlingene har låst seg fast, og når man ikke kommer videre. Da løftes forhandlingene opp på parlamentarisk ledernivå, som det heter. De parlamentariske lederne er ledere for sine respektive stortingsgrupper.
Forhandlingene er i utgangspunktet hemmelige og lukkede. Men av erfaring vet vi at lekkasjer (bevisste og ubevisste) skjer.
- Før forhandlingene er Ap og Sp sitt utgangspunkt det forslaget som regjeringen har lagt fram. De forlanger alltid gode argumenter for å bli overbevist om å endre det de mener er et svært godt budsjettforslag.
- SV har på sin side en liste med prioriterte krav som de vil ha gjennom for å støtte budsjettet.
Herfra og ut er det et forhandlingsspill, hvor begge partene legger fram tall og argumenter og forslag til løsninger. Ap og Sp blir nødt til å gå med på noen av SVs krav, ellers har de ikke nok stemmer til å få vedtatt budsjettet.
Arbeidet i Stortinget pågår i et par måneder, fram til begynnelsen av desember. Stortinget skal gjøre sitt budsjettvedtak før de tar juleferie.
For begge parter er utgangspunktet budsjettdokumentene fra regjeringen.
Arbeidet tar tid, fordi det i praksis kan forhandles om alt mulig. Ingen utenforstående vet nøyaktig hvordan SVs kravliste ser ut, selv om omverdenen ofte kjenner elementer fra denne. Ofte legger opposisjonspartiene fram et såkalt «alternativt statsbudsjett» for å vise sine prioriteringer.
Selv om forhandlingene tar tid, flyttes det vanligvis ikke på mer enn rundt én prosent av budsjettet.
Ofte forhandles det også om såkalte «verbaler», som i praksis er vedtak som ikke koster penger der og da, men som kan legge føringer for regjeringens arbeid framover.
Når gjelder Statsbudsjettet fra?
Statsbudsjettet blir vedtatt i desember og gjelder fra første januar. Det kan med andre ord dreie seg om noen få uker fra budsjettet er vedtatt til det gjelder. For de områdene hvor det kommer store regelendringer eller store budsjettkutt, kan det bety rask omstilling på veldig kort tid. Derfor gjøres det av og til vedtak om at enkeltdeler av statsbudsjettet ikke gjelder før fra for eksempel 1. juli.
Når er forhandlingene over?
Forhandlingene pleier å være avsluttet i slutten av november, men det kan bli utsatt til begynnelsen av desember om de ikke greier å bli enige.
Hva som blir fasiten etter disse forhandlingene er det ingen som vet før de tre partiene sier at de er enige. Da legges det fram en liste over punkter med budsjettendringer og verbaler som det er enighet om. Disse punktene er offentlige, og vedtas sammen med det som ikke er endret fra det opprinnelige budsjettforslaget.
Fun facts
Dette visste du trolig ikke om statsbudsjettet
- I motsetning til det mange tror deltar ikke regjeringen i stortingsforhandlingene om statsbudsjettet. Det er det kun stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene som gjør, sammen med forhandlingsmotparten. Statsråder og deres departementer kan imidlertid bli konsultert uformelt under forhandlingene, for eksempel for å svare ut hva konsekvensene av enkelte endringer kan bli.
- Vanligvis er det representanter fra de tre partienes medlemmer i Stortingets Finanskomité som forhandler om statsbudsjettet.
- Det er svært sjelden – men kan skje – at regjeringspartiene selv ønsker å endre forslaget som er kommet fra regjeringen.
