Dette bør du vite om fartsgrenser i Norge

Fartsgrenser er et trafikksikkerhetstiltak av svært stor betydning. Fartsgrensene er fastsatt ut fra vår tåleevne (hva kroppen tåler av fysiske påkjenninger) og forholdene på og ved selve veien.

Overskrider du fartsgrensen øker du risikoen for ulykker, og jo raskere du kjører, desto verre kan konsekvensene bli. Det er derfor viktig å følge fartsgrensene og tilpasse farten etter forholdene.

Dersom du som fotgjenger blir påkjørt, har du 80% sjanse for å overleve dersom bilen ikke kjører fortere enn 30 km/t. Det er hva kroppen din kan tåle. Dersom bilen treffer deg i 50 km/t, har du kun 20% overlevelsessjanse. Det er derfor vi finner fartsgrense 30 km/t der det er mange fotgjengere og syklister.

Dersom du sitter i en bil og blir påkjørt fra siden, har du størst overlevelsessjanse dersom ikke bilen som treffer deg kjører fortere enn 50 km/t. Det er derfor det som oftest er fartsgrense på 50 km/t der hvor mange veier krysser hverandre, og faren for sidepåkjørsler er stor.

Dersom du frontkolliderer med en annen bil (av noenlunde samme størrelse som din egen), er det rimelig bra sjanse for å overleve dersom ikke farten er høyere enn 70 km/t. Mange veier som har høy risiko for møteulykker, har derfor 70 km/t som maksimal fart.

Dette er hovedreglene. Men vi finner mange mellomløsninger, f.eks 40, 60, 80, 90, 100 og 110 km/t.

40 og 60 km/t blir gjerne satt på strekninger som ideelt sett skulle hatt lavere fartsgrense, men av hensyn til veiens bruk, for eksempel at det er en hovedåre med mye gjennomgangstrafikk som ikke har andre omkjøringsmuligheter, finner man kompromisser som sikrer trafikkflyten av hensyn til fremkommelighet.

60-grense blir også brukt på hovedveier hvor mange tilførselsveier kommer innpå, for eksempel fra gårdsbruk eller boligområder.

Når det gjelder hovedveiene, ser vi ofte at disse kan være skiltet med alt mellom 70 og 110 km/t. Hvor det er hvilken fartsgrense kommer mye an på hvordan veien er utformet: Er det fysiske midtdelere mellom kjørebanene? Hvor bred veiskulder er det? Hvordan er sideterrenget, er det fjellknauser og tett skog eller åpent lende? Er det en eller flere filer? Hvor mange på- og avkjørsler er det på strekningen? Hvordan er kryssene utformet? Er det krappe eller slake svinger langs veien?

Alt dette og mer til er med på å avgjøre hvilken fartsgrense som settes. Men i bunn og grunn kommer alt tilbake til den samme grunntanken: Hva tåler en menneskekropp dersom ulykken er ute.