Slik forstår du strømregningen

Et viktig skritt for å redusere strømutgiftene dine hjemme er å forstå strømregningen. For å hjelpe deg med dette har vi bedt Fjordkraft forklare de ulike delene av en typisk strømregning.

Den vanligste avtaleformen i Norge er spotprisavtale. I denne artikkelen bruker vi en strømregning som eksempel hvor kunden har Fjordkrafts standard spotprisavtale «Strøm til spotpris».

Spotprisavtale betyr at din strømpris følger spotprisen time for time. I tillegg vil du som oftest ha et påslag per kilowattime (kWh) du bruker og et fast månedlig beløp. Antall kWh er det som forteller hvor mye strøm du har brukt.

Spotprisavtale er som regel det billigste alternativet over tid. Til sammenligning vil en fastprisavtale gi deg større forutsigbarhet, men som regel være dyrere over tid.

På første side av strømregningen summeres strømutgiftene og nettleien.

Strømutgifter er det du betaler til strømselskapet for selve strømmen, mens nettleie er det du betaler til nettselskapet for at strømmen skal fraktes til deg.

Du kan velge fritt mellom hvilket strømselskap du ønsker, mens nettselskapet bestemmes av hvor i landet du bor. I regningen vi bruker som eksempel er nettselskapet BKK, som har ansvaret for strømforsyningen på Vestlandet.

Ettersom strømstøtten administreres av nettselskapene, kan du oppleve at nettleien i strømregningen viser et negativt beløp.

– Det skjer i de tilfellene der strømstøtten overstiger nettleiebeløpet. Ettersom Fjordkraft tilbyr gjennomfakturering med strøm og nettleie på samme faktura, vil strømstøtte som overstiger nettleiebeløpet trekkes fra på strømdelen av fakturaen, forklarer kommunikasjonsrådgiver Jon Vaag Eikeland i Fjordkraft.

Side 1 viser summen du skal betale, mens side 2 er oppstillingen over hva du betaler for.

Avtalens navn er her oppgitt i en egen boks:

Her får du informasjon om månedlig fastbeløp, som du må betale uavhengig av hvor mye strøm du bruker.

Du får også vite hvor stort påslaget er, altså hvor mange øre du betaler per kWh du bruker.

I tabellen under “Strøm” ser du hvor mye du må betale for strømmen du har brukt gjennom måneden regningen gjelder for:

Her finner du antall kWh du har brukt:

Forbruket ditt er ganget med gjennomsnittsprisen per kWh. Dette utgjør din personlige snittpris per kWh.

– Normalt ligger dette snittet noe over gjennomsnittlig spotpris på strømbørsen Nord Pool. Det skyldes at de fleste strømkunder forbruker mest strøm om morgenen og på ettermiddagen, når prisen normalt er høyere enn ellers på døgnet, sier Eikeland, og fortsetter:

– Hvis du har mulighet til å flytte strømforbruket ditt til timer med lavere pris, vil du få en lavere gjennomsnittspris per kWh på fakturaen, sier Eikeland.

Din strømpris inkluderer også påslaget. I dette eksempelet er påslaget 3,90 øre per kWh.

Nedenfor strøm-delen finner du informasjon om nettleie. Noen får nettleie-delen på en egen faktura fra nettselskapet.

Fra 1. juli 2022 har nettleien bestått av to deler for privatkunder: Et kapasitetsledd og et energiledd.

– Kapasitetsleddet er et månedlig beløp basert på hvor mye strøm kunden bruker samtidig. Dersom du jevner ut strømforbruket gjennom døgnet, får du et lavere kapasitetsledd enn om du bruker mye strøm på én gang, sier Eikeland.

For beregning av kapasitetsleddet er det laget en trappetrinnmodell. Gjennomsnittet av de tre timene med høyest forbruk, på tre ulike dager i måneden, vil avgjøre hva slags trinn du havner på.

Ulike nettselskaper har ulike måter å dele inn trinnene og prisene på. Trykk her for å se hvordan eksempelvis BKK deler det inn.

Les mer: Slik bør du lade elbilen med ny nettleiemodell

– Kunden i vårt eksempel bruker sjeldent mye strøm samtidig, og er derfor på det nest nederste trinnet i BKKs trappetrinnmodell. Det innebærer en månedlig avgift på 206 kroner, sier Eikeland.

(BKK har siden skrudd opp prisen på nest nederste trinn til 260 kroner).

Energiledd er en sum du betaler per kWh du bruker. Denne kan variere ut fra når i uka eller når på døgnet du bruker strøm.

I BKK er energileddet litt rimeligere på nattestid (mellom klokken 22.00 og klokken 06.00) og i helger, enn den er på dagtid i ukedagene.

Kunden i eksempelet bruker litt mer strøm på dagtid enn om kvelden og i helgene. Energileddet er her 10 øre dyrere per kWh på dagtid enn om natten.

Det er ikke alle netteiere som skiller mellom dag, natt og helg. Lede, som er nettselskap for 200.000 kunder i Vestfold og Telemark, har likt energiledd hele uken. 

Midlertidig strømstønad er det vi på folkemunne kaller strømstøtte.

– Det er nettselskapene som administrerer strømstøtten, og den trekkes derfor fra nettleien. Fjordkraft tilbyr gjennomfakturering, som vil si at kunden mottar strøm og nettleie på samme faktura. Dersom strømstøtten utgjør mer enn nettleien, trekkes det resterende beløpet fra strømdelen av fakturaen, sier Eikeland.

Forbruksavgiften blir også kalt elavgiften, og betales på all forbruk av elektrisk kraft. Denne beregnes også per kWh du bruker.

Enovaavgiften er en avgift som nettselskapene er pålagt å kreve inn fra deg til det statlige Energifondet Enova.

Lede kaller denne avgiften for Avgift til Energifondet:

På strømregningen kan du også ofte se din forbrukshistorikk, som viser antallet kWh du har brukt hver måned det siste året.