Er du blant dem som utnytter all ledig plass i bilen når du skal på ferie? Da må du passe på når du bytter ut den aldrende dieselbilen med en elbil.
Fra før har vi vært vant til at størrelsen på bagasjerommet sier noe om hvor mye du kan laste inn i bilen. Derfor har ikke nyttelast vært noe folk flest har tenkt på. I det siste har vi avdekket flere eksempler på elbiler som har godt med plass og likevel for lav lastekapasitet til at du kan utnytte den.
En kartlegging NAF nå har gjort, viser at det ikke bare er tilfeldig. Gjennomsnittlig oppgitt nyttelast for typiske familie-elbiler er vesentlig lavere enn for tilsvarende diesel- og bensinbiler.
Det betyr at du og jeg må begynne å tenke på nyttelast.
Store forskjeller
Vi regnet ut gjennomsnittet av den oppgitte* nyttelasten for «småbiler», «kompaktklasse», «mellomklasse»-, «SUV»- og «store biler» for elbiler, bensin- og dieselbiler samt hybrider
For elbilene ble resultatet 453 kilo nyttelast. Når vi sammenligner med det med særlig dieselbiler, trer det et tydelig bilde frem. For diesel-bilene var tallet 592 kilo. Dette er hele 30,7 prosent mer nyttelast enn i elbilene. Tilsvarende var gjennomsnittet for bensinbilene 16,8 prosent høyere, med en gjennomsnittlig nyttelast på 529 kilo.
Nærmest elbilsnittet kom bensin-hybridbilene med 481 kg, altså kun 6,2 prosent høyere gjennomsnittlig nyttelast.
Diesel-hybridene har på sin side rikelig med nyttelast, med 561 kg i gjennomsnitt, eller 23,8 prosent mer.
Maks tillatt totalvekt er absolutt
Tillatt nyttelast finner du ved å ta den maksimalt tillatte totalvekten og trekke fra egenvekten til bilen. Fordi den maksimalt tillatte totalvekten ikke endrer seg, vil en høyere egenvekt enn oppgitt innebære at nyttelasten blir redusert.
*Som nyttelast-testen vår viser, kan det være vesentlig avvik mellom oppgitt- og reell nyttelast. Det kan også være variasjon mellom nyttelast som er oppgitt til Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) og nyttelast oppgitt i vognkortet til den spesifikke modellen.
Tallene i kartleggingen må derfor sees på som en pekepinn på gruppenivå, og ikke som en fasit for spesifikke bilmodeller. Tilgjengelig nyttelast for spesifikke bilmodeller vil også variere ut fra utstyrsnivået. Hvis god nyttelast er viktig for deg, anbefaler vi at du spør forhandler eller selger om tilgjengelig nyttelast for den konkrete bilen du vurderer.
Hva betyr tallene for deg?
Hvis du nå kjenner litt på at det blir mange tall å forholde seg til, er det kanskje ikke så rart. Men la oss sette nyttelast-tallene i kontekst: En femseters personbil må ha minst 300 kilo tilgjengelig nyttelast fordi regelverket sier at hver passasjer veier 75 kilo. Fire ganger 75 er 300. Skal passasjerene ha med seg bagasje eller veier mer enn 75 kg, trenger du mer nyttelast. Men hvor mye trenger du?
I lys av nyttelast-kartleggingen har bilteknisk rådgiver i NAF, Tom Andre Nilsen, følgende oppfordring:
– Skal du kjøpe deg en elbil i dag, må du vite behovene dine. Det er stor forskjell om du skal bruke bilen alene til og fra jobb, eller om du skal ha en bil hvor du skal ta med familien på ferie.
Med andre ord, du må vurdere hvor mye det du pakker inn i bilen veier, inkludert passasjerene dine. Alt som settes på bilen, slik som takstativ, skiboks og sykkelstativ må også telles med.
For en familie på fire, har NAF tidligere anbefalt at bilen bør ha minst 480 kilo tilgjengelig nyttelast. Dette tallet er basert på gjennomsnittlig vekt for en kvinne, en mann og to barn, Kari på 7 år og Petter på 11 år, samt vekten av utstyret de trenger til ferien sin. Vi har også tatt utgangspunkt i at familien ønsker å beholde bilen over flere år og tatt hensyn til at barna vokser seg større og tyngre med tiden.
Les også: Skuffende nyttelast for elbil-nyhetene
Hva er det med elbilene?
Hvorfor elbilene har såpass mye lavere gjennomsnittlig nyttelast, er det vanskelig å gi noe direkte svar på. Flere faktorer spiller antagelig inn, slik som kostnader og et ønske om å holde vekten nede.
Elbilenes gjennomsnittlige egenvekt ligger cirka 250 kg over bensin- og dieselbilene. Egenvekten til hybrid-dieselbilene ligger på sin side 200 kg over elbilene igjen, samtidig som de som nevnt har 23,8 prosent høyere nyttelast enn elbilene. Høyere egenvekt kan derfor ikke alene forklare hvorfor nyttelasten er lavere.
For å få høyere nyttelast, må maksimalt tillatt totalvekt økes. Det kan bety at bremser, hjuloppheng og lignende må dimensjoneres for en høyere vekt.
Det er nærliggende å tenke at vil innebære økte produksjonskostnader, enten ved at delene i seg selv er dyrere eller at det må utvikles, testes og typegodkjennes nye deler som tåler en høyere belastning.
Høyere totalvekt betyr gjerne også økt forbruk, som igjen påvirker rekkevidde. Når vi vet at det er knivskarp konkurranse om å ha lavest forbruk og lengst rekkevidde, gir det mening at produsentene prøver å holde vekten nede så godt det lar seg gjøre.
Slik har vi kartlagt nyttelasten
Vi har hentet inn vektinformasjon fra OFV fra personbiler som er i salg i dag. Deretter har vi beregnet gjennomsnittet av oppgitt nyttelast og egenvekt per drivlinje for segmentene der vi finner de høyeste salgsvolumene av personbiler.
Dette inkluderer «småbiler», «kompaktklasse», «mellomklasse»-, «SUV»- og «store biler»: Totalt 1427 bilmodeller i ulike versjoner. Dette har vi valgt å gjøre for å få mest mulig direkte sammenlignbare tall for bilsegmentene folk flest kjøper bil i, altså typiske personbiler. Sportsbiler og luksusbiler er ikke inkludert i disse.
Dersom vi hadde inkludert flerbruksbilene i den totale beregningen av gjennomsnittlig nyttelast, ville det ha resultert i kunstig høye gjennomsnittstall. Gjennomsnittstallet for dieselbilene ville for eksempel ha økt fra 592 kg til 793 kg.
Dette er en av grunnene til at vi har valgt å beregne nyttelasten til flerbruksbiler for seg selv. Disse bilene er såpass mye større enn de øvrige personbilene, og dekker et litt annet bruksområde. Hvis du er en av de som trenger en bil med ekstra mye plass, vil du antagelig kunne finne et alternativ i denne gruppen.
Eksempler på biler i de ulike segmentene:
- Småbiler – Renault Zoe, Kia e-Soul, Suzuki Swift, Toyota Yaris
- Kompaktklasse – Nissan Leaf, Volkswagen ID.3 og Golf, Toyota Corolla
- Mellomklasse – Tesla Model 3, BMW i4, Skoda Octavia, Volvo V60
- Store biler – Hyundai Ioniq 6, Skoda Superb, Mercedes EQE, Volvo V90
- SUV kompaktklasse – Hyundai Kona, Volvo XC40, BMW iX1, Mini Countryman
- SUV mellomklasse – Jaguar I-PACE og E-PACE, Audi Q4 e-tron, Skoda Enyaq, Tesla Model Y
- SUV store biler – Audi Q8 e-tron, NIO ES8, Skoda Kodiaq, Volvo XC90