100 år med bilhistorie

Bilens historie er en utrolig reise gjennom tid og teknologisk innovasjon. Fra de tidligste dampdrevne kjøretøyene på 1700-tallet til dagens avanserte elektriske og selvkjørende biler, har bilen gjennomgått utallige transformasjoner.

Fra Fords montasjelinje på begynnelsen av 1900-tallet til dagens fokus på bærekraftighet og tilkoblede kjøretøy, har teknologien vært en drivkraft bak bilens evolusjon.

Utviklingen har vært drevet av en kombinasjon av ingeniørkunst, vitenskapelige oppdagelser og samfunnsmessige behov.

Vi skal ikke så langt tilbake som 1700-tallet, men starter da NAFs historie starter – på 1920-tallet.

Henry Ford tenkte og gjorde ting annerledes – og folkeliggjorde bilen. Vi hopper rett inn i massebilismen, og tiden da bilen som det dominerende transportmiddelet begynte å ta form.

Designmessig fikk endelig bilen lukket karosseri, som økte komforten for passasjerene betydelig - og ikke minst sikkerheten.

Det ble gjort kvantesprang når det gjaldt effektivisering av selve produksjonen av bilen. Henry Ford innførte samlebåndsproduksjon, som reduserte produksjonskostnadene og dermed også prisen ut til forbruker.

Massebilismen ble også starten på et industrieventyr. Med bilproduksjon kom økt etterspørsel etter lær, gummi, glass og metall. Det ble veibygging, bensinstasjoner og verksteder – og med det – sysselsetting og økonomisk vekst.

Privatbilismen skjøt også fart i Norge på denne tiden, og bilen ble et mer populært transportmiddel. I dette tiåret vokste bilandelen fra 17 000 til 50 000 biler. I løpet av 1920-tallet ble det mulig å kjøre med bil fra Oslo til Mosjøen.

Med veksten kom behovet for bedre veier, rettigheter og sikkerhet for bilistene - og å vite hvor veiene gikk

Norges Automobil-forbund ble stiftet i 1924. De første årene gikk med til å rydde veier og veikanten for busker og sette opp veiskilt. Kun fire år senere ble den første veiboka utgitt.

Tross en krevende tid var tretti-tallet et svært viktig tiår i bilens utvikling. Wall Street-krasjet i 1929 gjorde inngangen til 1930-tallet vanskelig. Det ble konkurser, økt arbeidsledighet og redusert kjøpekraft. Bilsalget sank mye og fort. Ikke bare i USA, men også Europa og Norge.

Til tross for den økonomiske nedgangen fortsatte bilindustrien å innovere, noe Cadillac V16 er et kremeksempel på.

Hjuloppheng forbedres, bremsene blir hydrauliske og bedre. Motorer og girkasser videreutvikles. Lukket karosseri sørget for tørr og trekkfri tur. Vindusviskerne gjør sitt inntog, noen biler får til og med varmeapparat. Lykter integreres, linjeføring og design begynner å bety noe.

Det er gjerne lange og elegante linjer det handler om. Vi snakker også delte frontruter, og på denne tiden er bøying av glass vanskelig!

I Norge får vi ikke føle på helt de samme krevende tidene. På samme tid er det idyll og ro her til lands. I byene er fortsatt gatene fylt med flere folk enn biler, men amerikanske biler begynner smått å finne veien til Norge.

Norges høyeste fjellovergang. Sognefjellsveien, åpner, og bilismen begynner sakte, men sikkert å bre om seg.

NAF runder 10 000 medlemmer og første utgaven av Motor-tidende (senere MOTOR) gis ut. NAF jobber for bedre infrastruktur for medlemmene sine.

I Norge og flere steder i Europa bygges det mot slutten av tiåret veier. I Tyskland spesielt bygges det motorveier for et helt konkret formål. . .

Andre verdenskrig var en mekanisk krig hvor god infrastruktur dannet fundamentet for mange av Hitlers planer.

Nå ble det bråstopp i bilproduksjonen og industrien begynte å produsere krigsmateriell i stedet for biler. Vi snakker fly og ammunisjon. Stål og gummi ble mangelvare.

Da krigen endte, pusset bilindustrien opp førkrigsmodellene etter fattig evne. Det tok noen år å få slikket sårene og komme i gang igjen med bilproduksjon og nyvinninger.

Moskvitch 400 ble den første masseproduserte russiske bilen. Dette er den samme bilen som førkrigs Opel Kadett. Dette var rett og slett krigsskadeerstatning hvor russerne fikk ta over hele produksjonslinja.

Noe godt kom det ut av denne elendigheten også når vi snakker om bilindustrien. Særlig presisjon innen deleproduksjon hadde man lært etter flere år med produksjon av våpen. Andre innovasjoner er radar, radio og annet kommunikasjonsutstyr.

Automatgir ble introdusert, og først ut var Oldsomobile. Det ble bedre lys i bilene med 6 volt-pærer og plasten gjorde sitt inntog i interiøret.

Samtidig i Norge førte krigen med seg rasjonering av drivstoff og dermed avtok bilkjøringen. Aktiviteten i NAF er lav, men mot slutten av tiåret kommer en ny utgave av veiboka ut.

Antallet kjøretøyer øker utover 1940-tallet og det er 130 855 kjøretøyer i Norge, hvorav 62 578 personbiler.

50-tallet er dollarglisenes tiår.

Bilindustrien henter inspirasjonen fra romfart og turbiner. Bilene får rett og slett vinger med kromutsmykning og store halefinner. Modellene endres hvert år og framstår som nesten som vulgære.

The American Dream var på toppen dette tiåret. Bilene ble utstyrt med komfortelementer vi nyter godt av i dag, som aircondition, elektriske vinduer, servostyring og cruise control.

Kanskje den aller viktigste innovasjonen av dem alle, med tanke på sikkerhet, kom på Volvos biler i 1959 – nemlig sikkerhetsbeltet!

NAF gjør også sitt for trafikksikkerheten i Norge og etablerer den første trafikkskolen, samt bygger ut et nett av veitelefoner. NAF sender ut den første veihjelpsbilen i 1954, samtidig som bilturismen bredde om seg.

Norge er fortsatt fattig, selv om økonomien forbedres. Vi lever på gamlemåten, men du og jeg har skiftet bil igjen. Vi kjører noe av det mest moderne og innovative man kan ha her på berget.

Denne!

Det var ikke alle forunt. Bilsalget var ikke fritt, men behovsprøvd. Veldig kort fortalt var den en handelsavtale med østblokklandene – hvor biler ble byttet mot sild. Merker som Moskwitch, Ifa, Skoda, Pobeda og Wartburg var vanlige.

Mot slutten av tiåret fortsetter den økonomiske veksten, og nordmenn får bedre råd. Handelsavtalen til Gerhardsen-regjeringen settes under press.

Vi vil nå ha finere biler, som Saab, VW, Opel, Ford og Volvo.

I oktober 1960 skjer det endelig. Bilsalget i Norge frigis og bilsalget eksploderer. Nordmenn er ikke sene om å kvitte seg med amerikanske førkrigsmodeller og østblokk-biler med tvilsom kvalitet.

Bildrømmer oppfylles i form av VW Boble, Ford Anglia, Opel Kadett, Renault Daupine, Volvo Amazon/PV og putrende to-takt-Saaber. Mercedes var forbeholdt de bemidlede.

Bilvalgene til nordmenn preges stort sett av folkelige bilvalg. Vi er et nøkternt og hardtarbeidende folkeferd.

Bilkjøring begynner å bli en livsstil, og i løpet av 60-tallet vokser NAF fra 80 000 til 200 000 medlemmer. NAF oppretter juridisk avdeling og reisebyrå for å hjelpe medlemmene.

Over dammen i USA finner den mest vellykkede billanseringen noensinne sted. Produktet var like perfekt som timingen. Det oppstår regelrett håndgemeng for å sikre seg et eksempler, tro det eller ei.

Vi snakker selvfølgelig om Ford Mustang!

De yngre kjøperne gikk for Ford Falcon, som hadde kult og ungdommelig design. Mindre biler begynte å bli en trend i USA.

I USA begynte kampen om de råeste muskelbilene. Vi snakker kjempestore V8-åttere på flere hundre hestekrefter, men med kjøreegenskaper som en divan. De går styggfort rett fram, men det er det.

På 70-tallet preges bilindustrien av en oljekrise. Nå må bilindustrien innrette seg etter miljøkrav, sikkerhetskrav og krav om energisparing. Nå vil folk ha økonomiske og mindre biler.

Designet på bilene blir veldig funksjonelt og nesten all pynt fjernes. De blir nesten funkisaktige. Biler med forhjulsdrift blir vanligere og vanligere. VW Golf lanseres 1974.

Sikkerheten i bilene utvikles ytterligere. VI får radialdekk, halogenlys, stålbjelker i dørene, rullebelter og endelig får vi belter bak.

I 1970 er det 750 000 biler i Norge og en av fire bilister er NAF-medlem.

Norge merker også energikrisen, og det innføres kjøreforbud i helgene vinteren 73/74. De første japanske bilene gjør sitt inntog i Norge, og nordmenn stifter bekjentskap med verdens mest produserte bil noensinne – Toyota Corolla.

Snittprisen på bensin er 1,27 kroner og en full tank koster 63 kroner.

NAFs alarmsentral åpner og i 1979 tilbakela 25 veipatruljebiler 460 00 km og 5070 assistanser.

Etter en liten dupp i bilsalget i 1979 og 1980 opplevde vi hyperrask økonomisk vekst midt på 80-tallet. Det var jappetid og kjøpefest, og folk lånte villig vekk penger til 16 prosent rente for å kjøpe VW Golf GTI eller Fiat Ritmo Abarth.

Dette var definitivt GTI-ens tiår. Alle produsenter med respekt for seg selv hadde en GTI på programmet. Biler med Turbo ble vanlig og det sammen ble 16-ventilsteknikk.

Stylingsett, spoilere og aluminiumsfelger var «hot».

Men hvor lenge var Adam i Paradis? Ulykkestallene skjøt i været. Det økonomiske krakket kom så det suste – og traff hardt. Slutten av 80-tallet var dyrtid og stusselige greier.

Et par viktige innovasjoner må vi innom fra 80-tallet. Både ABS-bremser og antispinn-system dukket opp.

NAF passerer 500 000 medlemmer og øker tilstedeværelsen på samferdselspolitikk. I 1984 gjennomfører NAF sin første aksjon med boikott av Shell, og i 1989 vedtar NAF sitt første politiske program.

Bilene fra 90-tallet fremstår som, med få unntak, temmelig kjønnsløse og uten sterk identitet.

VW Golf som kom i fjerde generasjon er og blir en klassiker. Kjøpte du en og satte på låven hadde du bedre avkastning, enn sparepengene i banken.

Aerodynamikk er viktig. Bilene er avrundet og glatte, men mer avanserte.

Elektronikk er på full fart inn i bilene, og under dette tiåret får vi startsperre, OBD 2-kontakt, xenon-lys, smart-nøkkel, ESP-antiskrens-system og de første hybrid-bilene dukker opp.

Veitelefonene fra NAF er historie. Mobiltelefonen begynner å bli allemannseie. NAF rigger seg for nye tider og får på plass sitt første miljøpolitiske program.

Antallet kjøretøyer øker her til lands, og ved utgangen av året var det. 2 357 242 kjøretøyer i Norge, hvorav 1 613 067 personbiler.

For første gang på lange ble det ny bilproduksjon i Norge. Nyvinningen Piwco (senere Think) vakte stor oppmerksomhet da de første eksemplarene ble vist frem under OL på Lillehammer.

Vi kjører inn i millenniumsskiftet med hybridbiler fra Toyota, spesielt Prius. Vi slutter å kjøpe biler med farger. Det er sort, grå og hvit som gjelder. Over 75 prosent av bilene vi kjøper er fargeløse.

Det er ikke bare fargene vi endrer, også biltype. Vi går fra STV til SUV.

AS Norge går bra. Vi tjener bra med penger – og bytter bolig ofte og vi velger dyre biler med mye utstyr. Premium merkene vokser.

Kombinasjonen diesel, 4x4, automat er en sikker vinner – i alle fall om du kan levere den i sort …

Diesel ansees som miljøvennlig og myndighetene dropper avgiftene.

Dieselbil-andelen er på over 75 prosent.

Teknikk-jaget fortsetter og innovasjoner vi får er GPD navigasjon, bluetooth, ryggekamera. Mercedes og Cadillac tilbyr seter med massasje.

Innimellom de store sorte SUV-ene vår finnes den noen små, stillegående biler som vil prege bybildet fremover.

NAF arrangerer protestaksjoner mot høye bensinpriser, og lykkes. Organisasjonen blir også største aktør innen veihjelp og bilteknikk i det norske markedet.

Dette blir elbilenes tiår, og de går fra å bli sett på som miljøaktivisme blant spesielt interesserte til allemannseie.

Nissan Leaf startet for alvor ballet etterfulgt av Mercedes B-Klasse, Kia Soul, VW e-Golf – og bilen som virkelig satte sinnene i kok – og satte fyr på ethvert kommentarfelt: Tesla Model S var bilen vil elsket å hate.

NAF moderniseres og favner om et bredere begrep om mobilitet. Organisasjonen snakker ikke lengre bare til blister, men trafikanter. NAF krever en offentlig plan for lading av elbiler.