Kystleden fra Son til Hvaler:
Pittoreske småsteder, Østlandets atlanterhavsvei, sjø og kjøreglede. Så enkelt kan man oppsummere en ettermiddagstur fra nydelige Son til vakre Skjærhalden.
En bil frakter deg fra A til B, mens en motorsykkel frakter tankene bort fra det trivielle og tar de med til et sted der man finner glede og inspirasjon. Så hvorfor ikke velge veier og ruter som forsterker opplevelsen?
Få tilgang til dette innholdet og mange andre fordeler når du melder deg inn.
Det er nettopp det denne turen gjør - og det denne dagen i salen gjorde. Solen skinte lunt over torget i Son der jeg valgte å starte. For de som ikke vet det er Son utenfor Vestby et yndet sted for motorsyklister å møtes. Rundt lunsj denne dagen var det bare en annen motorsykkel på torget, men samtalen var svært hyggelig. Ikke minst fordi vi kjørte samme merke og modell. Det endte opp med at vi kjørte sammen til Moss der han skulle videre og der jeg skulle ned mot Larkollen.
Ytterst på tuppen av Larkollen ligger Støtvig hotell. At det ligger idyllisk til er en kraftig underdrivelse der sjøen slikker hotellets grunnmur. Det er et perfekt stoppested for de finere matopplevelsene.
Jeg fortsatte forbi denne gangen og fant heller de små veiene. De som har stiplede kantlinjer. Der verden er satt på pause når man fyker gjennom landskapet mens vindsuset og motorlyden fyller hjelmen. Der fokuset kun er på å kjøre, nyte og oppleve.
Derfor tar jeg av den gamle hovedveien etter å ha passert Ryggebyen og svinger utover mot Saltnes. Her ute er det flere muligheter. Man kan velge “hovedveien” som går ut forbi idylliske Saltnes eller man kan ta de enda mindre veiene som går lags “innlandet” her ute.
Det er noe spesielt med det å kjøre motorsykkel på veier som dette. Der trafikken er liten og der fastlandet vaskes vekk av sjøen på siden av veien. Og når man når Vikane litt lengre sør kommer dette til sin fulle rett.
Denne dagen gnistret sjøen i solens varmende stråler. Båtene lå stille og duppet, gjennom visiret kom den svake lukten av sjø. Idyll er knapt dekkende. Fra Vikane ser man over til Hankø og litt lengre ut passer man Skjærhalden som på disse breddegrader er en lite idyllisk øy som flyter for seg selv i havet her ute.
Veien rundt Vikane er en opplevelse og den er nesten best på tidligsommeren. Før turistene kommer. Da kan man stoppe, ta en rast og nyte stillheten og sjøens klukking.
Fra Vikane og inn til Fredrikstad er det bare en kort tur. Men dropp snarveien til Skjærhalden. Fortsett forbi den første avkjøringen og kjør gjennom byen. Da kommer du etter hvert over den gamle broen over Fredrikstadskanalen før du kommer ut på veien som tar deg til Hvaler.
Den første delen av veien til Hvaler er ikke så spektakulær, men noen ganger er det deilig å bare følge flyten. Først når man passerer brua over til Kjøkøya begynner det som er Østlandets atlanterhavsvei. Puttesund bru omtales også som Hvalerporten og herfra går veien i en sindig snirkel over holmer og skjær. På begge sider er det hav og denne opplevelsen gjør nesten turen verd det alene.
Derfra er det strake veien ut til Skjærhalden som med sitt yrende folkeliv, mange spisesteder og mange turmuligheter ligger her ute i havgapet. Og når du først er her kan jeg anbefale å prøve ut noen av de mange småveiene på øya. Enkelte fører ut til perler som ligger litt utenfor allfarvei. Og når du skal hjem igjen er mulighetene mange når du er tilbake i Fredrikstad. Men akkurat de alternativene sparer vi til en annen gang.
God tur!
Vi har 27 MC-klubber over hele Norge. Som medlem får du gratis sikkerhetstrening, tips og råd, inspirasjon og en rekke turforslag.
Du får også veihjelp, nøkkelforsikring, hjelp fra NAFs advokater og tilgang til NAFs fordelsprogram.
