Med motorsykkel gjennom dype skoger

Finnskogene starter nord for RV2 fra Magnor, i Eidskog kommune. De strekker seg helt opp til RV25 mellom Elverum og Trysil. Dermed omfatter Finnskogene store deler av ni kommuner i Innlandet fylke og i tillegg store områder på svensk side av grensen.

Området er på vel 6000 km² og er preget av lange, slake, skogkledde åser. I dalene er det ofte store strekninger med myr og mange små elver og vann som sammen med noen større sjøer er med på å gi mye liv til landskapet.
Den som tror det bare er «kjedelig» skog å se i dette området, vil derfor raskt bli gledelig overrasket. Vi startet vår tur gjennom de dype skoger nettopp fra Magnor.

Der finner du Fredsmonumentet fra 1914 som markerte 100 år med fred mellom nordmenn og svensker. Der ligger også et flott informasjonssenter om grensen, og her starter Finnskogleden. Der fikk vi også med oss et besøk i det vesle museet Brennarstua før vi entret motorsyklene og kjørte nordover på FV202.
I begynnelsen bar landskapet mye preg av jordbruk, men ganske snart dukket den første store innsjøen opp ved siden av veien. Vi fulgte østsiden av Nessjøen før vi svingte videre østover inn i skogene og ble ønsket velkommen til Finnskogene for alvor med et navneskilt ved veien.

Forbi Varaldsjøen og Abborhøgda
FV202 er en god asfaltvei med mange svinger, nettopp slik motorsyklister foretrekker. Den fortsetter gjennom skogstrakter forbi flere tjern og små innsjøer frem til den litt større Utgardsjøen i Kongsvinger kommune. Noen kilometer nord for den ligger bygdesentrumet Austmarka. Der finnes blant annet et bygdemuseum som er verdt en stopp. Blant severdighetene er en imponerende granstokk på hele 8 kubikkmeter, «Austmarkakongen».
Fra Austmarka svingte vi over på FV1992 og etter hvert over på gode grusveier nordover forbi Varaldsjøen. Nord på Varaldskogen parkerte vi syklene og tok en avstikker opp lia til Abborhøgda. Det er en gammel skogfinsk husmannsplass som ligger langs den nevnte Finnskogleden. Plassen er nå overtatt av Fortidsminneforeningen og vil visstnok bli åpnet som overnattingssted etter hvert.

Den er et godt eksempel på det gamle livet på Finnskogene og slik vel verdt en liten fottur. Skogene bærer navn etter de finske innvandrerne som begynte å bosette seg i området fra begynnelsen av 1600-tallet. De fleste kom fra Savolaks, et område nordøst for Helsinki, og de flyktet fra krig og nød i hjemlandet.
I løpet av en generasjon eller to trakk de gradvis vestover gjennom de svenske skogene til de også kom til dette området. Noen fortsatte videre og slo seg ned i andre skogstrakter på Østlandet, men de fleste valgte å bli på Finnskogen. Her i Hedmark fant de slik natur de var vant til fra hjemlandet.
De søkte trær til materialer og ved, vilt de kunne jakte på, og vann med fisk som kunne spises.

Sving innom Svullrya
Åronstorpet, litt lenger nord, er også et viktig kulturminne i dette området og vel verdt en stopp. Åronstorpet Orala, drives av Austmarka historielag og Finnetunet. Vi svingte innom før vi fortsatte opp til asfalten på E16.
Europaveien fulgte vi bare et kort stykke opp til nordenden av Nordre Øyersjøen. Der hadde vi minst to gode muligheter for turen videre.
Enten kunne vi svinge nordvestover på FV1868 til Lundersæter og videre opp til Svullrya, eller vi kunne fortsette på E16 nesten frem til svenskegrensen.

En kilometers vei før grenserøys 81 A går FV2018 nordover langs grensen. Stedvis går den faktisk i grensegata mellom Norge og Sverige. Veien følger også den flotte elva Rotna over lange strekninger og byr på mange fine stoppesteder. Normalt sett ville vi nok valgt dette turalternativet, men vi har kjørt den et par ganger tidligere og begynte å få dårlig tid, så det ble FV1868 denne gangen. Der tok vi oss bare tid til en stopp ved den store innsjøen Skasen før vi fortsatte frem til Svullrya i Grue kommune.
Begge de to turforslagene fører frem til denne plassen, men vår var det raskeste. Svullrya er på mange måter viktigste sentrum på Finnskogene. Her ligger Norsk Skogfinsk Museum. Her ligger den staselige Grue Finnskog kirke. Her finner du landhandel, hotell og bensinstasjon. Vi benyttet oss av det siste, tanket opp og fortsatte langs FV1869 og FV206 til Flisa og tok RV2 nordover mot Elverum.