Fra papir til pixel

Husker du da et papirkart og en lapp i tankveska var alt vi hadde? En skikkelig old-schoolroadbook! Vi noterte veier, fulgte skilt og håpet på det beste. Ingen telefoner, ingen Google Maps – bare magefølelse og en solid dose flaks.

Kom vi bort fra hverandre? Jaja, da var det bare å snu og håpe vi fant hverandre igjen. På en måte føltes det som vi var lenger hjemmefra før, nettopp fordi vi ikke hadde digitale sikkerhetsnett.

I dag kan vi dele posisjonen vår i sanntid. Ofte vet omverdenen mer om hvor vi er enn vi gjør selv, takket være apper og sosiale medier. Men har vi egentlig blitt flinkere til å navigere?

I 2006 skulle jeg til Alpene og ville ha en lettvint løsning. Valget falt på en Garmin Zumo 550 – en topp GPS på den tiden, og imponerende nok fortsatt brukbar i dag.

Jeg lærte meg raskt å lage ruter, men Garmin sitt Basecamp-program? Nei takk. Det var ikke laget for folk med dårlig tålmodighet. Likevel ble jeg en selverklært navigasjonsekspert, noe som fikk konsekvenser på en tur til Sør-Amerika.

Vi var seks kompiser som leide motorsykler i Buenos Aires og delte på én GPS – en Zumo 550. Siden jeg hadde en lik hjemme, ble jeg utnevnt til Road Captain. Høres flott ut, ikke sant? Men det betydde også at jeg måtte lose en gjeng gjennom Buenos Aires’ kaotiske trafikk.

Etter timer med enveiskjørte gater og total forvirring fant vi feilen: GPS-en var satt til "unngå motorveier". Ikke rart vi aldri fant påkjøringen! Da vi fikset det, gikk alt mye bedre – i hvert fall til vi kom til Chile, hvor skjermen gikk i svart. Løsningen? En svimlende telefonregning da en av gutta tok over navigasjonen via mobilen.

GPS-en er langt fra død! Garmin og TomTom er fortsatt store aktører, og hver har sine styrker.

Garmin (Zumo-serien) er kjent for detaljerte kart, avansert ruteplanlegging og god offroad-støtte. De gamle 278- og 276CX-enhetene er fortsatt legendariske, og jeg angrer fremdeles på at jeg solgte min 276CX. Den var en tanks av en GPS – lyssterk skjerm, robuste knapper og langt bedre enn de fleste berøringsskjermer.

I dag er Zumo XT2 den mest populære modellen, med funksjoner som lar deg dele ruter og posisjon i sanntid. Jeg kjører fortsatt med første generasjon Zumo XT, og siden jeg stort sett ser turkompisene mine i levende live uansett, har jeg ikke sett behovet for å oppgradere, men dette kan fort endre seg. Jeg forteller snart hvorfor.

Garmins Tread-serie er for de virkelig eventyrlystne, med skjermer på 7, 8 eller 10 tommer, robust byggekvalitet og fullstendig satellittbasert funksjonalitet.

TomTom Rider-serien er en annen favoritt, spesielt kjent for "Winding Roads"-funksjonen. Perfekt for deg som elsker svinger og vil unngå kjedelige motorveier. Du kan til og med velge hvor svingete ruten skal være! TomTom er mer brukervennlig enn Garmin, men har færre avanserte funksjoner.

Kort oppsummert: Garmin er for eventyrerne, TomTom er for asfaltfolket. Og jeg? Jeg holder meg til det jeg kan – så lenge jeg slipper å lære et nytt operativsystem.

Etter at smarttelefoner og nettbrett kom på markedet, blir navigasjons-apper og nettbaserte plattformer utviklet og lansert kontinuerlig. Ofte har nettbaserte løsninger egne apper som helt sømløst fungerer sammen med ruter du har laget på PC. Av denne grunn er telefoner og nettbrett nå blitt reelle alternativer til GPS-enhetene. Frem til nå har enhetene hatt begrensninger med hensyn til lysstyrke. Ikke så rart da de primært er utviklet for å bruke så lite strøm som mulig. Begrenset lysstyrke i skjermene gjør de vanskelig å lese i sterkt sollys.

For noen år siden ble jeg fristet til å kjøpe en smarttelefon fra Kina, som både var billig, hadde en ganske stor skjerm og var vanntett. Jeg monterte den i garasjen og var kjempefornøyd helt til jeg kom ut i sola. Med solvisiret nede var skjermen nesten ikke mulig å lese. I dag finnes det telefoner og nettbrett med god lysstyrke. Lysstyrken oppgis i nits, og etter min mening bør du ha en skjerm som gir minst 1000 nits for at den skal egne seg til bruk på motorsykkel.

Det neste problemet med telefoner og nettbrett er ladning underveis. USB-ladeplugger gir oftemindre strøm enn enheten bruker, med skjermen på. Ladere som gir over 2,4 ampere, vil dekke dette. En annen ting som har vært begrensende har vært holdere og festemuligheter. I dag finnes det et hav av muligheter, i tillegg lager mange egne konstruksjoner som 3D-printes. Jeg vil omtale en variant, nemlig Quadlock. Disse smarte festebrakettene kjøpes sammen med et telefonetui som passer i festebraketten. Systemet har dessuten trådløs lader som lader telefonen din trådløst mens du kjører. Dette systemet løser det meste.

Ikke alle telefoner og nettbrett er vanntette. Ha dette i bakhodet når du kjøper utstyr. En Samsung Active Tab i en eller annen utgave er en pad som brukes mye i grusmiljøet. Den er vanntett, robust og gir deg en stor skjerm som gjør det mulig å lese mange detaljer på kartet.

De siste par årene har det kommet enheter som Bikeplay. Disse er i prinsipp bare ekstra skjermer. Ingen apper å installere, ingen nye kontoer eller passord. Ingenting lagres, annet enn oppkoblingen mot telefonen og hjelmen. Enhetene har hverken batteri eller minne. De kobler seg automatisk opp mot telefonen din når du starter. Enhetene har mange navigasjonsapper innebygd, som Apple Maps, Google Maps, Guru Maps, Waze, Rever, Scenic, OsmAndMaps, Maps.me, Sygic og TomTom OG. De har en lyssterk skjerm og er laget til bruk for motorsyklister. Siden den hele tiden "snakker" med telefonen din, må du være klar over at mobilen din bruker strøm på oppkoblingen. Enheten tåler vær og vibrasjoner, og kobles rett til sykkelens strømnett.

Chigee-enhetene fungerer litt på samme måte, men leveres i tillegg med kameraer som overvåker bevegelser og kjøring både foran og bakover, på samme måte som "dash-kameraer". Løsningene er brukervennlige, og vil kjennes enkelt for de fleste. Det finnes flere mange tilsvarende enheter som jeg ikke har nevnt.

Det utvikles stadig nye programmer, apper og nettplattformer for navigasjon. Løsningene gir deg et hav av muligheter for å lage ruter på PC. Rutene, GPX-filene, kan overføres til GPS eller leses i en app på telefon og nettbrett, som leveres av samme leverandør. Her nevner jeg to eksempler:

NAF sin Tourstart er en slik løsning, og den fungerer ypperlig. Denne er gratis tilgjengelig for deg som NAF-medlem, og lar deg lage og dele turer med detaljerte veibeskrivelser, høydeprofiler og veipunkter. Løsningen støtter eksport av GPX-filer, slik at rutene kan brukes på ulike enheter, inkludert GPS-enheter. I tillegg kan du bruke appen og lage eller navigere rutene i denne. Du kan lagre rutene dine i eget privat bibliotek eller dele dem offentlig. Tourstart fokuserer på å finne de beste motorsykkelveiene med enkle planleggingsverktøy og gir deg muligheter for å oppdage nye ruter andre har lagret, eller gjennom veiforslagene som kommer opp. Du kan også importere GPX-filer og planlegge videre med de som grunnlag. Kjekt om du for eksempel har tenkt å kjøre TET, og utvide ruten eller legge til avstikkere.

StegraIOs navigasjonsløsning er spesielt utviklet for motorsyklister som søker eventyrlige og spennende kjøreruter. Den benytter kunstig intelligens for å analysere veiforhold opp mot brukerens preferanser, noe som resulterer i skreddersydde ruter. I systemet kan du lage ruter som utnytter alt fra stier og traktorveier til motorvei. Om det er lovlig å kjøre disse rutene er en annen sak. Her er det norske lovverket helt klart: For å ferdes lovlig skal motoriserte kjøretøy ferdes på det som defineres som vei. Ruter utenom dette er kjøring i utmark. En ting jeg liker godt med løsningen er muligheten til å hente opp "streetview". Da kan du studere veikryss og annet ut fra 3D-bildene som er tilgjengelig i Google Maps. Løsningen har støtte både for import og eksport av GPX-filer, noe som gjør det enkelt å dele og følge ruter på ulike enheter. Denne plattformen er som de aller fleste abonnementbasert, men vi snakker om overkommelige priser.

Det finnes et hav av navigasjonsapper på markedet. Apple Maps, Google Maps, Topo GPS, Locus, Guru Maps, Waze, Rever, Scenic, OsmAndMaps, Maps.me, Sygic og TomTom OG er bare noen. Mange av disse er veldig gode og har god funksjonalitet både for å lage, navigere og overføre ruter. De har i tillegg muligheter til å tilpasse profiler etter type innstillinger/visninger du ønsker i forhold til type kjøring du driver med. Appene har som regel muligheter til å dele via meldinger, e-post eller Bluetooth. Det er i tillegg kjekt å kunne lagre spor i skyløsninger, som gir deg muligheter for å laste ned sporene på andre av enhetene dine. Min erfaring er med OsmAnd+, en app jeg synes fungerer helt ypperlig.

Ruteplanleggingen er enkel og fleksibel. Ofte lager jeg neste spor raskt og effektivt på et stopp. Har jeg GPS på sykkelen, sender jeg dette til enheten min og får det opp på GPS-en når sykkelen startes. OsmAnd+ har veldig mye funksjonalitet jeg ikke bruker. Kartene lastes inn på telefonen, slik at jeg kan navigere uten mobildekning. Når jeg reiser til et nytt land, må jeg passe på å ha de rette kartene nedlastet. Det finnes et hav av kart å laste ned.

En ting du må passe på når du skal kjøre ruter som er overført fra en annen enhet, er at rutene ofte kan bli noe helt annet enn du la inn, dersom du ber den "nye" enheten navigere ruta. Om det ligger få via-punkter inne, vil enheten forsøke å navigere mellom de kjente punktene ut fra innstillingene som er aktivert. Dette kan bety at den vil velge enkleste vei mellom to punkter, ikke den fine ruta du hadde brukt flere timer på å lage. For å unngå dette velger jeg derfor ofte å bare følge et nedlastet spor, fremfor å be enheten navigere dette.

De siste årene har det kommet kontrollere til bruk på navigasjonsapper. Disse fungerer i prinsippet som en mus på en PC, og lar deg flytte kartet ved hjelp av knapper eller joystick. De gir de deg muligheten til å panorere eller forminske kartet. Dette er utrolig fint når du skal navigere deg gjennom kompliserte områder, eller ønsker å forberede deg på hvordan ruta ser ut lengre fremme. De fleste av de mest brukte navigasjonsappene i dag er kompatible med kontrollere, men du må gå inn i appens innstillinger for å definere knappene på kontrolleren. Dette er heldigvis noe du kun trenger å gjøre én gang. Det finnes flere kontrollere på markedet. Noen er kablede enheter, mens andre fungerer med Bluetooth og får strømforsyningen sin via innebygd batteri.

Jeg vil nevne to produsenter; Torck Racing, som både leverer kablede og trådløse enheter og Remotek. Den siste er utviklet av den norske motorsyklisten Dag Jenssen. Remotek har innebygd batteri og kommuniserer med nettbrett eller smarttelefoner via Bluetooth. Kontrolleren har seks knapper og fungerer både på iOS og Android. Slike kontrollere fungerer i tillegg godt til kjøring med Roadbook, og kan benyttes til å styre ulike medier som musikk, telefon og kamera.

Også Garmin leverer nå kontrollere til Zumo XT2 og Tread-enhetene slik at du slipper å ta hendene av styret. Denne gir deg også muligheter til å zoome inn og ut på kartene, velge de foretrukne kartlagene dine raskt, markere veipunkter, styre musikk med mer. Kontrolleren er kablet og har en IP67-klassifisering for vannbestandighet.

Teknologien har gjort navigasjon enklere, men krever også at vi lærer oss å bruke den. Konkurransen mellom de ulike løsningene gjør at alle utvikler produktene sine, og blir bedre. Det er sjelden utstyret som er problemet – det er ofte enheten mellom styret og salen som må oppdateres!