Opplev Nasjonal turistveg Jæren!

Kombinasjonen av evig rullende bølger, høy himmel, uendelig horisont og stadig skiftende lys bør være egnet til å gjøre inntrykk på den mest blaserte. Jærstrendene i seg selv er også imponerende – de strekker seg ca. syv mil fra Sirevåg i sør til Tungenes i nord. Vel 25 kilometer av disse er dekket av sand, resten av stein. Bak strendene ligger det mange steder gressdekte sanddyner.

Nasjonal turistveg Jæren strekker seg langs store deler av Jærkysten. Ved å følge den på to, fire, eller flere hjul kommer du tett innpå både kysten og området innenfor. Jæren er nemlig mer enn kyst. Innenfor strendene har jærbuene gjennom generasjoners møysommelige slit hugget ned det meste av den opprinnelige skogen, grøftet myrer og drenert innsjøer. Over alt strekker steingjerdene seg og forteller om utallige årsverk med steinplukking på jordene. Ved siden av strendene er det da også jordbru- ket og beitende kyr som dominerer synsranden nesten hvor du vender deg. Jæren et av Norges fremste jordbruksområder med lang vekstperiode og et variert og høyt utviklet husdyrhold. Du skal heller ikke reise langt på Jæren før du ser at her har folk holdt til i lang tid. Området har tusener av kjente fortidsminner. De eldste er omtrent 8000 år gamle og dermed fra steinalderen. I området er det også funnet en mengde gravhauger som er opp til 3000 år gamle, så mye tyder på at det må ha vært ganske rike og høyt utviklede samfunn her allerede på den tiden.

Den norske turistforening har tre hytter i tilknytning til Nasjonal turistveg Jæren. Den spektakulære og framtidsrettede hytta Kvitlen i Ryfylkeheiane har 26 sengeplasser og er selvbetjent.

Den ubetjente hytta Støle øverst i Kvitadalen tilbyr flott utsikt og har 19 sengeplasser.

Rett utenfor Sandnes ligger Gramstad hus, en ubetjent turisthytte med 12 sengeplasser i tliknytning til Friluftslåven på Gramstad.

Sirevåger fiskerhavn med fiskemottak. Verdens største skuldermolo har lagt forholdene til rette for økt aktivitet i fiskeindustrien. Avkjøring på FV177 til Vedafjell, tysk artillerianlegg ut mot sjøen som var en del av Jæren-forsvaret under krigen. Det er flere tunnelganger som er åpne, så ta med lommelykt.

Ogna er opprinnelig elvenavn av «ogn», skrekk. Ogna har i over 100 år trukket kunstnere til seg. De er der også i dag, med atelierer og utstillinger. Kitty Kielland kom først, og hennes maleri «Fra Ogna» skaffet henne den første offentlige anerkjennelsen, i Paris. Senere kom blant andre Eilif Peterssen, Fritz Thaulow og Harriet Backer. Langs havkanten i Ogna-området, i et belte ca. 300 m fra sjøen, er det registrert en rekke boplasser fra steinalderen. På gården Slettabø finnes flere bosetningslag, skilt med tykke lag av flyvesand. Det er et nokså enestående fenomen i Norge. Det eldste laget er ca. 4000 år gammelt, og det yngste ca. 2500.

Nøyaktig hvor gammel Ogna kyrkje er vet man ikke, men murene er fra 1250. De er så mektige at de sannsynligvis var tenkt brukt til forsvarsstilling om det var ufred i landet. Dessverre ble Ogna kyrkje totalskadet av brann i 1991. Den ble snart bygget opp igjen på de gamle murene og ble innviet for annen gang i 1995. Kirken står åpen i juli.

Selve turistvegen starter rett sør for Brusand, og «Hitlertennene» kalles steinblokkene som er plassert mellom veien og stranda. Dette er invasjonssperringer fra siste krig. De ses blant annet godt ved parkeringsplassen og veien/stien ut til nordenden av stranda. På Brusand er det utstilling og et monument over Tønnes Hauge Puntervold, se ramme til høyre. Et lite museum, Varden, dokumenterer sjøredningstjenestens arbeid og er en del av Jærmuseet. En vakker sommerdag ved den flere kilometer lange Brusanden er imidlertid tanken på krig og forlis langt unna. Dette er en av Jærens flotteste strender, og på varme dager er badeliv og soling her på høyde med det du kan oppleve på flotte strender i Syden.

Kvassheim fyr ligger 600 m fra turistveien. Det ble satt opp nord for Ognabukta i 1912, nettopp for å advare skipsfarten om en farlig kyst. Fyrstasjonen ble nedlagt i 1990, og i dag er fyrbygningene drevet av Jæren friluftsråd som har innredet flott varmestue med en liten kafé i det gamle maskinhuset. I Fyrmesterboligen er det utstilling om redningshistorie og informasjon om verneområdene for fugler som det finnes flere av i nærheten. Fyret er restaurert utvendig og ombygd innvendig med blant annet kafé og utsiktsrom, tegnet av arkitekt Helge Schelderup, og med bidrag fra Nasjonal turistveg Jæren. Ytterst i strandsonen på begge sider av Kvassheimbekken ligger et gravfelt fra jernalderen med ca. 120 hauger, én like ved veien. Feltet er det sørligste av de kjente strandgravfeltene på Jæren. Langs den ca. 40 km lange strekningen mellom Kvassheim og Sele i Klepp kommune er det funnet til sammen ca. 600 graver. På Hårr like nord for Kvassheim går veien tvers gjennom feltet.

Kongevegen er en ca. ti km lang turvei fra Kvassheim fyr til Hå gamle prestegård. Den er merket som kyststi med blå staker. Særlig å følge strekningen fra Husvegg til Nærland er en stor opplevelse. Her vandrer du blant attraksjoner, gravhauger og andre spor fra tidligere tider, med et rikt plante- og fugleliv rundt deg.

Vigrestad nås på FV141 etter tre km. På Ævestad nord for Vigrestad ligger Kipparhaugen fra bronsealderen, fire meter høy og med et tverrmål på 25 meter. Mellom denne og Mollhaugen ligger et felt fra jernalderen med flere gårdsanlegg, og mer enn 100 gravhauger.

Varhaug nås på FV504 etter to km. Dette er Hås kommunesenter. Navnet er opprinnelig brukt om gamle gravhauger, første ledd kan være «vor», steinsetning, steinsatt grav. Hå kommune er den sørligste av Jærkommunene og rundt halvparten av kommunens areal brukes til landbruk, noe som gjør den til en av landets viktigste jordbrukskommuner. FV504 passerer også Reiestad underveis, med et ringformet tun fra jernalderen.

Varhaug gamle kirkegård nås på FV179 etter en km. Kirkegården ligger helt ut mot havet. Her står et monument over ni russiske sjøfolk som ble skylt på land etter at marinefartøyet «Ingermanland» forliste i 1842 utenfor sørlandskysten. Den gamle kirken fra ca. 1200 ble revet i 1905 og er erstattet med et lite gravkapell. Et restaurert gammelt kvernhus står også på området.

Varhaugsstranden er lang og steinete og strekker seg fra Kvassheim til Obrestad. Dette er også en del av kysten skipstrafikken gjør lurt i å holde seg på avstand fra. Opp gjennom historien har mange skip gått på land her og blitt most i stykker av brenningene. Så knusende var bølgene at man i tidligere tider til og med brukte stranda til skipsopphogging. Hadde man en gammel skute eller et vrak man ville bli kvitt, var det vanlig å taue det inn mot Varhaugsstranden på høstparten og så la vinterstormene ta seg av opphoggingen. Når våren kom var det bare å begynne å stable vrakrestene i passelige hauger og selge det som ved eller løsmaterialer på en auksjon.

Grødalandstunet er et sommeråpent bygdetun med gammelt gårdsanlegg som tilhører Jærmuseet. Eldste del er fra 1700-tallet. Tunet har løer i stavkonstruksjon og viser levemåten på Jæren fra gammel tid.

Obrestad nås via FV158 mot vest. Der er Obrestad havn tusenårssted for Hå kommune, skulptur i landskap og «diktarsti». Like ved ligger Obrestad fyr, bygd i 1873, avbemannet i 1991. Fyrbygningen er laget i granitt, og ble opprinnelig bygd som kombi- nert bolig og fyr. Slike granittfyr er et sjeldent fenomen i Norge. Det eies nå av Hå kommune, og det er en enkel kafé i det ene bygget og muligheter for å få omvisning. Det er også mange som leier seg overnattingsplass i fyret for noen dager. Utstilling om forlis og redningsarbeid. Fyret er sommeråpent, og også åpent søndager fra mars til november.

Hå gamle prestegård nås også via FV158 mot vest. Her er kunst- og kultursenter i restaurert og påbygd prestegård, internasjonalt kjent for sine samtidskunst- og kulturhistoriske utstillinger. Her er også kunstbutikk og kafé. Like ved er det gravfelt fra jernalderen. Feltet er 60 m langt og ca. 150 m bredt. De fleste gravene er fra folkevandringstiden. De døde ble lagt med opptrukne knær og ansiktet vendt mot sjøen. Kongevegen, se over, fra Kvassheim, ender her.

Nærbø nås via FV158 mot øst ved Vigre, 2,5 km fra FV44. Her ligger Nærbø gamle kyrkje, som er en langkirke i tre fra 1834. Den er tegnet av arkitekt Linstow. Like ved ligger Nærbø kyrkje i betong. Den ble vigslet i 2005 og har altertavle og utsmykning av Gunnar Torvund. Jærmuseet har et vitensenter på Kvia sør for Nærbø som særlig lokker barnefamilier. Her ligger også Jærmuseets hovedavdeling, som handler mye om jordbruk.

Her ligger Ljoshaug med rundhaug fra bronsealderen. Like ved er Orre gamle kyrkje fra 1200-tallet som har inventar fra 1600-tallet. Der står minnestein over dikteren Alexander L. Kielland (1849 – 1906), som hadde sommerbolig og skrev her.

Orresanden ca fem kilometer lang og Norges lengste strand, ligger i Klepp og strekker seg opp til Revtangen. På varme sommerdager er Orresanden umåtelig populær, men nesten uansett når det er på året er det folk som bruker stranden og kysten, enten de driver med bølgesurfing eller bare går tur i sanden.

Når det gjelder det første så finnes det nå flere måter å bruke bølger og surfebrett på. Enten som ren surfing på bølgene, som vindsurfing med påmontert seil på brett, eller med kombinasjonen kiting og et lite brett, såkalt kitesurfing. Særlig det siste er det stadig flere som prøver seg på.

Friluftshuset et infosenter for friluftsliv og naturvern. Det er tegnet av Per Line og ligger like ved Orresanden. Det har stor parkeringsplass og også informasjon om Nasjonal turistveg Jæren. Litt nord for Friluftshuset ligger landets største gokartbane. Herfra går en sidevei mot øst til Maleneset, med minnestein hvor Tryggve Gran landet 30.07.1914 etter den første flyturen over Nordsjøen. Orrevatnet naturreservat har et svært rikt fugleliv.

På turen langs Jærstrendene bør man også stikke utom Revtangen. Det er navnet på neset på Jæren som stikker nesa si lengst ut i Nordsjøen i dette området. Utenfor fortsetter det grunne revet 3-4 km lenger utover havet og danner en rekke grunner de sjøfarende gjør klokt i å holde godt klar av. Det har de slettes ikke alltid gjort. Redningsstasjonen på gården Reve har ofte fått bruk for utstyret de har til å skyte liner over 500 meter utover til havarister for å trekke dem til land. Etter sigende har stasjonen reddet over 300 menneskeliv fra den ble åpnet i 1853. Ved Jærens rev har Stavanger museum en ornitologisk stasjon. Herfra er det fin utsikt mot Feistein fyr, tent første gang i 1859.

Minnestein over Haugesunds-ungdommer som forliste i orkan ved Feistein fyr på vei til England under 2. verdenskrig. Her er avkjøring til Borestranda med sanddyner og lang sandstrand hvor det er flott å bade og sole seg i den varme årstiden. Hele året kan imidlertid surfing, brettseiling, kitesurfing eller vandring langs stranda være en flott opplevelse.

Kleppe nås etter vel to kilometer på FV510. Navnet kommer av norrønt Kleppr, «klump», antagelig opprinnelig brukt om høyden Kleppvarden er administrasjonssentrum i Klepp kommune. Det er en landbrukskommune med drøyt 70 prosent av kommunens areal brukt til jordbruk. Kommunen er størst i Rogaland på korn, samt poteter og grønnsaker på friland. Den er også blant landets største veksthuskommuner. Flere institusjoner og utdanningstilbud er knyttet til jordbruk, også mye av industrien. I Kleppe ligger Klepp kyrkje, langkirke i tre fra 1846, med altertavle i Stavanger-renessanse. Det er minneplass over forfatteren Åse-Marie Nesse ved kirken. Klepp Bygdemuseum har ca. 900 gjenstander, og er en del av Jærmuseet. I Rådhuset er det en samling fotografier av oldtidsfunn fra Klepp.

Turen langs Jærkysten er en sentral del av opplevelsesveien som fører fra Kristiansand i sør til Haugesund i nord og kalles Nordsjøvegen. Den går stort sett ytterst langs kysten gjennom skiftende kystlandskap der forrevne fjell avløses av frodige idyller. Veien har mange praktfulle utsiktsposter og det er en lang rekke muligheter for fiske, dykking og badeliv og andre opplevelser. Du klarer utmerket godt bilturen på en dag, men det er mye bedre er å ta rikelig med pauser, og gjerne en overnatting eller to, og fordype deg i de fantastiske vekslende inntrykkene som du møte under veis. Det er utarbeidet en egen brosjyre med kart for Nordsjøvegen. Den kan lastes ned eller bestilles fra Nordsjøvegens webside, www.nordsjovegen.no.

Det er ytterst sjelden det er vindstille langs Jærkysten. Vanligvis er det mye vind, og ikke så sjelden svært mye vind. Når den oftest kommer fra vest er det ikke rart at de langgrunne jærstrendene er beryktet som skipskirkegård. Historien forteller da også om svært mange forlis i dette området. Ognabukta ved Sirevåg i Hå er blant de mest beryktede plassene. Det var her en kjøpmann fra Egersund en stormfull januardag i 1852 sto sammen med en del av stedets folk og så at skonnerten «Christine Magdalene» av Bergen forliste. Tilskuerne kunne ikke hjelpe de som var om bord i seilskipet.

Hele mannskapet, bortsett fra to, druknet i brenningene mens de prøvde å ta seg i land. Forliset gjorde uutslettelig inntrykk på kjøpmann Tønnes Hauge Puntervold og førte til at han startet «Selskabet til Skibbrudnes redning». I 1962 ble det reist en statue av Puntervold på plassen, og en av Redningsselskapets båter er oppkalt etter han. Helt sør på Brusanden i Ognabukta er det også et lite museum som viser dette. I Varden sjøredningsmuseum kan du blant annet se redningsbåten «Tryg» og annet redningsutstyr som Puntervold sørget for å få plassert ut langs kysten.

Her finnes også en mengde bilder fra forskjellige forlis langs Jærstrendene. De som reiser langs Jærstrendene bør også få med seg et besøk på fyrstasjonene som ble bygd for å trygge kysten for de sjøfarende. Ikke langt fra turistveien ligger både Kvassheim og Obrestad fyrstasjoner og innbyr til interessante avstikkere.