Nasjonal turistveg Ryfylke

Den tredje lengste turistveien i landet går gjennom usedvanlig skiftende terreng. Her møter du både frodig og karrig natur langs vekselvis flate og stupbratte fjordsider. Når du kommer lenger innover i landet opplever du også hele overgangen fra fjorden, gjennom grønne lier til nakent høyfjell hvor snø og is ligger langt utover sommeren.

Turistveien starter der Lysefjorden starter, ute på Oanes i Forsand kommune. Dit kommer du blant annet med ferge fra Lauvvik i Sandnes kommune. Den imponerende åpningen av fjorden danner også en slags symbolsk innfallsport til turistveien. Selv om veien ikke går inn fjorden så slår den storslagne fjordåpningen an tonen også for turen langs veien videre. Mange som besøker Oanes for å kjøre turistveien tar forresten først avstikkeren med ferge innover Lysefjorden for å passere de mektige klippene som Preikestolen og Kjerag på vei innover til Lysebotn. De som ikke gjør det vil imidlertid også få sin dose av stupbratte fjellsider og imponerende sva. Underveis langs Nasjonal turistveg Ryfylke vil de møte en rad mektige fjellvegger etter som veien tar dem innover og over fjordene. Svinger du av turistveien og tar deg innover langs Suldalslågen vil du møte mer av denne imponerende landskapssort. For ikke å snakke om når du kommer innover mot fjordbotnen ved Sauda og begynner på turen over høyfjellet til Røldal.

Variasjonene i vertikal og horisontal natur er store langs Nasjonal turistveg Ryfylke, men det er også naturen på andre måter. Flere steder vil de veifarende møte grønne, frodige lier og brede fjorder, mens andre plasser er det både trangt, stupbratt og karrig. Og som naturen, så historien. Flere steder i Ryfylkeregionen er det funnet spor etter bosetning i lang tid, noen steder svært lang tid. På Fossanmoen ved Lysefjordsmunningen er sporene etter en større bosetning over 3500 år gamle. Samtidig er det heller ikke vanskelig å se at det er både nyskapende næringsvirksomhet og stor tro på fremtiden mange plasser langs veien. Det er heller ikke vanskelig å se at naturgrunnlaget har vært viktig for bosetningen innover i fjordbygdene, med jordbruk, naturbruk og fjordbruk hånd i hånd.

I tider da mulighetene for å være selvhjulpne og leve av det gården og utmarka produserte var det viktigere med nærhet til fjell og vidder enn kommunesentret. Det som i dag fremstår som svært avsidesliggende plasser, ofte høyt til fjells, var derfor i tidligere tider bygdenes beste plasser å bosette seg. De store vannmengdene som finnes i elver og innsjøer både høyt og lavt i Ryfylke ble også tidlig tatt i bruk for å produsere kraft flere steder innover langs fjordene. Mektig industri som brukte disse kreftene på stedet finnes også flere steder som i Jørpeland og Sauda. Andre plasser vitner store kraftledninger om at det er Ryfylkenaturen som gir lys i husene i byene langt unna.

Oanes
Navnet kommer av middelalderske ordet «Oganes», av «oge», frykt, age, men det er ikke mye å frykte her til daglig. Det må i tilfelle være å miste fergen som binder sammen FV13 over fjorden til Lauvvik i Sandnes kommune. Den tar bare 15 minutter og går hver halvtime så det er ikke noen stor katastrofe om du mister en avgang. Ganske ofte går det også sightseeingbåter fra Oanes og inn den berømte Lysefjorden (se ramme). Skal du være med disse må turen forhåndsbestilles fra Clipper Fjordsightseeing, Tide Fjordcruise eller Rødne Fjordcruise. For de historisk interesserte ligger det et gårdsanlegg fra jernalderen i lia ovenfor fergeleiet.

Lysefjordsenteret
ligger ved RV13, like etter fergeleiet, og viser høydepunkter i området. Her er det et akvarium, en turistinformasjon, møtelokaler og en restaurant, se også www.lysefjordsenteret.no.

Lysefjordbrua
nås på avkjøring. Brua er en 640 m lang hengebru med hovedspenn på 446 m og seilingshøyde på 50 m. Den ble åpnet i 1997. Brua fikk Vakre Vegers Pris i 1999 og markerer inngangen til Lysefjorden.

Forsand
kommunesenter nås ved avkjøring over Lysefjordbrua etter ca tre kilometer. Viktigste attraksjon i Forsand er Landa Park – Fortidslandsbyen. Nord-Europas største utgravning viser her sammenhengende bosetning på Fossanmoen fra ca. 1500 f.Kr. til 600 e. Kr., i en landsby som er unik i norsk sammenheng. Deler av Norgeshistorien måtte skrives om etter at arkeologene gjorde over 3000 funn. De fant blant annet spor etter mer enn 250 hus. Tre av disse er nå gjenreist for å vise eksempler på bygninger fra bronsealderen, jernalderen og folkevandringstiden. I Fortidslandsbyen kan du om sommeren få matservering, oppleve dyreliv, delta i aktiviteter og overnatte i trelavvo. Like ved ligger Fossanmoen Islandshestsenter og Lysefjorden Marina.

Preikestolen
nås på FV529 fra Jøssang. Det er ca. 6 kilometer til Preikestolen Fjellstue og stor parkeringsplass. Herfra er det ca. to timers fottur til selve platået Preikestolen, et framspring i fjellet, nesten flatt på toppen, som stuper 604 m rett ned i Lysefjorden (se ramme over). Det er fabelaktig utsikt over fjorden og fjellheimen. Rundt 200 000 turister er på Preikestolen hvert år.

Jørpeland
er by fra 1998, og sentrum i Strand, som er Ryfylkes mest folkerike kommune. Jørpeland har navnet sitt fra «jarpr», som betyr brun, og viser til Jørpelandsåna som tidligere gikk brun i flomtider. Elva renner gjennom byen og var i 1880–1950 grunnlaget for sysselsettingen her. Jørpelands Brug er det eldste gjenværende bygget fra denne tiden og har utstilling om Brugets historie, skiftende utstillinger og intimkonserter. Jørpeland kirke er fra 1969. Det er en arbeidskir ke oppført i betong og har særpreget, moderne formspråk med mye bruk av glass. Kirken har frittstående klokketårn, og er tegnet av arkitekt. Bernhoff-Evensen. Jørpeland ble i hovedsak bygd opp i begynnelsen av det 20. århundre som følge av vannkraftutbyggingen som ga grunnlaget for Stavanger Staal, nå Scana Steel. Flere av bygningene og bydelene på Jørpeland bærer navn som henviser til stålverket, f.eks. Svenskebyen, som tidligere huset mange svenske arbeidere som kom for å arbeide. I sine storhetsdager på 1950-tallet hadde stålverket over 1100 arbeidere, i dag redusert til ca. 200. Vågen var tidligere nerven på Jørpeland, men utviklingen krevde mer plass, og sentrum ble flyttet. I dag er det hurtigbåtavgang hverdager (morgen og ettermiddag) fra Vågen til Stavanger, ca. 30 minutter. Jørpeland preges i dag av et nytt sentrum som er bygd opp gjennom de siste 30 årene. Kommunen har omfattende og variert industri, og skogbrukskommunen er landets største produsent av juletrær.

Solbakk
har helleristninger fra bronsealderen. Det finnes minst 40 skipsfigurer og konsentriske sirkler, solsymbol, på svabergene ned mot sjøen. Det er også en gravhaug på toppen av svaberget. Solbakk vil være endepunktet for det nye Ryfast forbindelsen med tunneler fra Stavanger.

Ryfylkegarden Holta
nås på FV526 etter ca 2,5 kilometer. Grusvei til parkeringsplass med flott utsikt over Boknafjordbassenget. Holteheia er populært turområde. Halvtimes fottur til minutternesmerke etter Holteheia-ulykken i 1961, da et britisk fly styrtet og 39 mennesker omkom, blant annet en hel skoleklasse.

Tveit
Avkjøring FV 661 til Lyngsvatnet, Lyse kraftverks hovedmagasin 660 moh. Videre over fjellet til Songesand ved Lysefjorden. Fra Tveit er det også avkjøring for FV638 til FV633, alternativ vei til Årdal (se under). Denne passerer Verven med mulighet for skyssbåt (må bestilles) til Trodla-Tysdal innerst i Øvre Tysdalsvatnet. Trodla-Tysdal har Rogalands mest avsidesliggende gård, og turiststasjon.

Årdal
med avkjøring FV633, ca. 1,5 kilometer til Årdal gamle kyrkje. Kirken er fra begynnelsen av 1600-tallet, bygd i etapper. To skriftestoler. Nesten komplett inventar i Ryfylke-renessanse. Altertavle og prekestol laget av Thomas snekker, malt av Gottfried Hendtzschel i 1635. Malte veggdekorasjoner i bondebarokk fra ca. 1700. Sommeråpent.

Mele
Stort gravfelt fra jernalderen, mellom RV13, industriområde og sjøen. 25 runde hauger og fire langhauger, samt to nausttufter, delvis nedskåret i bakken.

Hjelmeland
administrasjonssenter i kommunen, Rogalands nest største kommune i areal. Kommunen er blant annet kjent for sine tradisjonsprodukter, som Jærstolen og sponkurver. Havbruk, landbruk, sand- og steinuttak, samt reiseliv er de viktigste næringene. Ulla-Førreanlegget blant de største vannkraftanleggene i Europa, ligger øst i kommunen. I sentrum står Norges største jærstol på Sande. «Spinneriet», er et gammelt kulturbygg med husflidsutsalg og utstillinger. «Northern winds», er en steinskulptur på Hjelmen, hvor det går tursti opp. Hjelmeland Bygdemuseum har gjenstandssamling og temautstillinger: Eldhuset, Skomakarverkstaden og Husmannstova. Hjelmeland kyrkje, langkirke i tre fra 1858, Linstow-type, ligger også i kommunesenteret. Fra Hjelmeland går det ferge til Nesvik (RV13). Den tar 10 minutter og går 24 ganger daglig. Ferge til Skipavik på Ombo tar 15 minutter og går 10 ganger daglig.

Erfjord
med Erfjord kyrkje, langkirke i tre fra 1877. Herfra er det også avkjøring til Hålandstunet, på FV687. Det er en gammel, restaurert storgård med Stovehuset, Håmannsbua, Målarstova og gjestebu fra 1640. Gården er en del av Ryfylkemuseet med omvisning om sommeren.

Sandfossen
er en 4,2 m høy foss i Suldalslågen med laksestudio: hus med glassvegg der man kan se laks og sjøørret i laksetrappen langs fossen, opp elva for å gyte. Sesong fra juni til september. Over fossen ble gangbrua Høse bru åpnet i 2012. Gangbrua lyser vakkert opp i mørke høst- og vinterkvelder og leder deg til turområdet på den andre sida av lågen. Brua er tilrettelagd for rullestolbrukere. Arkitekt: Sami Rintala / Eggertsson i samarbeid med Ivan Kroupa. I januar 2014 vant Høse designprisen Årets bru i en kåring hos det amerikanske reiselivsmagasinet Travel + Leisure. Det er også en interessant rundløype på tre kilometer i området.

Sand
er administrasjonssenter i Suldal, Rogalands største kommune i areal. Ulla-Førre-utbyggingen førte til sterk ekspansjon, og Suldal er en av Norges største kraftkommuner, med base for både Statkraft og Hydro Energi. Ulla-Førre har administrasjon, sentrallager og verksted i Suldalsosen. Tradisjonelt er Suldal en jordbrukskommune, der særlig husdyrhold og melkeproduksjon er viktig. Nå er bygdeturisme og småkraftverk på full fart inn som tilleggsnæringer, ved siden av blant annet bergverk og fiskeoppdrett. I sentrum er det flere attraksjoner: Nesasjøhuset, et restaurert sjøhus fra 1850 ligger i nordenden av strandstedet og er hovedsetet for Ryfylkemuseet. Det inneholder blant annet «Kvitebjørnen», fast opplevelsesutstilling for barn, skiftende sommerutstillinger og Turistkontor i sommersesongen. Kulturhuset i Suldal, med bibliotek, bowlinghall, flerbrukssal og uteamfi tegnet av kunstneren Kristian Blystad. Sand kyrkje er en langkirke i tre fra 1852 av Linstow-type. «Brødrene af Sand», en 150 år gammel, restaurert Ryfylke-jekt ligger ved kai i Sand i sommersesongen. Like ved sentrum ligger det også en badestrand og gjestehavn.

Storlivatn
er et damanlegg som leverer kraft til Sauda. Herfra går vannet syv kilometer gjennom rør til kraftverket i Sauda. På østsiden av vannet ligger Saudefaldenes eldste kraftstasjon, Sauda I fra 1919, fortsatt i full drift. Inne i fjellet den nyere Sauda IV. Her er det kraftproduksjon på gammel og ny måte. Det er omvisning for grupper, på forespørsel

Håra
Avkjøring på E134 mot vest til Haugesund og øst mot Drammen, og RV13 mot Ryfylke-Sandnes.

Med den ca. fire mil lange Lysefjorden begynner Fjord-Norge i sør. Fjorden går fra Oanes og inn til Lysebotn. Dybden i åpningen er bare 13 meter, en terskel dannet av isen for ca. 10.000 år siden. På nordsiden av fjorden ligger den berømte Preikestolen. På sørsiden av fjorden, nesten helt inne ved Lysebotn, styrter Kjerag 1000 meter loddrett i havet. Den er en yndet startplass for basehoppere. Det går ferge fra Stavanger via Lauvvik og Oanes inn Lysefjorden hver dag ca. 1.6.–31.8. Det er nødvendig å bestille plass for bil. Fra Lysebotn går Lysevegen med 27 hårnåls-svinger, FV500, videre til Sinnes i Sirdal. Flere steder langs fjorden starter det fotturruter til fjells inn i Frafjord- og Ryfylkeheiene.

Øya Sør-Hidle, i fjorden mellom Tau og Stavanger, er utstillings- og utprøvingsområde for til dels eksotiske planter. Gunstig klima gjør at det vokser palmer utendørs her hele året. Daglige båtturer fra Stavanger i sesongen.

FV13 gjennom Suldal og Bratlandsdalen går parallelt med NT Ryfylke til Håra i Odda og er et godt alternativ. Den passer også godt til en rundtur. Veien er vanligvis ikke vinterstengt på de høyeste partiene. Underveis kan du blant annet oppleve følgende: Vasshus–Ritland. Kvednaholå, restaurert sagbruk med to kvernhus, korntørke og gammel sirkelsag med tilhørende vannrenner. På sørsiden av RV13 ligger et gravfelt med ca. 40 hauger.
Lindum. Lakseslottet Lindum, bygd av M.W. Sibthorpe i 1885 som «hytte». I dag er det kurs- og konferansesenter.
Ritlandskrateret der Ritland gård ligger i dag, ble dannet for 500–600 millioner år siden, av en meteor med en diameter på ca. 100 meter som traff jordoverflaten med en fart på rundt 25 kilometer i sekundet. Krateret ble 2,5 kilometer bredt og ca. 350 meter dypt. Etter hvert ble det skjult av sedimenter, men siden har det delvis kommet fram i dagen igjen. Strukturen ble oppdaget og identifisert som et mulig nedslagskrater i 2000. Utforskningen av krateret ble finansiert av Norges forskningsråd, og i 2009 ble det ansett som bevist at krateret var dannet av et meteorittnedslag. Suldalsosen med Suldal kyrkje, langkirke i tre fra 1852 og fredet loft på Sørstad Suldalsvatnet. 27 kilometer langt og 378 m dypt, 68 moh. I fjellet på vestsiden St. Olavs segl. I forrige århundre skal sjøormen ha vist seg gjentatte ganger. Først i 1892 ble den avslørt av to modige suldøler som nådde ut med båt før uhyret dukket. Sjøormen viste seg å være en kjempestor samling av råtne greiner, løv og slam. Ved gjæring utvikler den en gass som prustende gav «sjøormen» opp- og fremdrift
Kolbeinstveit. Levende bygdetun fra 1850-tallet med dyr om sommeren. Museum med blant annet Guggedalsloftet fra ca. 1250, den eldste bevarte bygningen i Rogaland. Sommeråpent, salgsutstilling av kunst og håndverk. Kraftstasjonen Kvilldal/Saurdal, Norges største, produserer. 3 mrd. kWh. nås på FV692 fra Helganes bru.
Suldalsporten, trang passasje i Suldalsvatnet. Veitunnel. Suli, det gamle navnet på vatnet, betegner vatnet med stolpene, dvs. Suldalsporten.
Røynevarden. Husmannsplass fra 1800-tallet. Stovehus fra 1834. Omvisning om sommeren Nesflaten. Geir Grung (1926–1989) tegnet kraftstasjonen og bolighusene her i forbindelse med kraftutbyggingen i Røldal-Suldal. Regnet som et av de fineste og best bevarte eksemplene på funksjonalistisk stil i Norge. Vandrerute med informasjonsplakater. Energihotellet var tidligere «messen» til Norsk Hydros kraftstasjon. Geir Grungs unike arkitektur har bidratt til at Energihotellet er kåret til et av Norges viktigste bygg i etterkrigstiden. Hotellet har sterkt fokus på kultur, kraft og lokal mat. Merket pilegrimsrute til Røldal (tursti). Bratlandsdalen. Veistrekningen gjennom B., trang og vill, ble åpnet i 1884, og var tidligere «messen» til Norsk Hydros kraftstasjon. Geir Grungs unike arkitektur har bidratt til at Energihotellet er kåret til et av Norges viktigste bygg i etterkrigstiden. Hotellet har sterkt fokus på kultur, kraft og lokal mat populær turistvei til Hardanger. Den gamle trasseen over elvejuvet er restaurert og det er flere spor etter den gamle veien.

I fjellområdene i Suldal og nabokommunene ligger det flere store kraftverksmagasin. Høyest av dammene i Ulla-Førre-utbyggingen er Oddatjørn-dammen, hele 140 m høy, men størst er Storvassdammen med 9,7 mill. kubikkmeter fyllingsmasse. Den er 90 m høy. Førrevassdammen er Norges største betongdam. Disse demmer opp Blåsjø, et av Norges største kraftverksmagasin og Norges 10. største innsjø, 84 kvadratkilometer. Ulla-Førre-området er slått sammen med Røldal-Suldal kraftutbygging i nord, Øvre Otra i øst og Sira-Kvina-Lyse i sør. Årsproduksjonen er 5337 GWh.