Den 47 km lange strekningen byr på kraftige stigninger, krappe svinger og utsikter så det rekker. Dette er en strekning som er en stor kjøreopplevelse, men også en vei som ber om at bilistene tar det pent og stopper ofte. Turen over fjellet kan gjerne begynne fra Lærdalssiden. Du følger bare veien utover langs fjorden mot det gamle fergestedet Revsnes, og svinger inn på fylkesvei 243 etter tre kilometer. Veien til fjells jobber seg jevnt og trutt opp de bratte og frodige liene i Erdalen.
Det er en typisk, trang Vestlandsdal med hengebratte, grønne dalsider, dandert med elvestrenger og bekker på begge sider. Innimellom er det ryddet en og annen støl i grønnsværet. Fra bilveien tar det av kronglete stier opp liene til fjells. Vil du parkere bilen og mosjonere lårmuskulaturen er det derfor flere muligheter. Etter en mils vei innover dalen svinger fylkesveien seg til fjells for alvor. Tregrensa passeres – og snaufjellet møter de veifarende.
Innerst i dalen passerer du også bommen som viser hvor langt det er brøytet, veien over fjellet er vinterstengt. Når du ser de høye brøytekantene, som selv langt ut på sommeren er dandert på begge sider av veibanen, forstår du hvorfor. Veien kalles da også Snøvegen. Vinteren kan være tøff på disse kanter av landet. En solblank midtsommerdag er imidlertid den årstiden meget fjern og du kan glede deg over synet av grønne fjellvidder og imponerende topper. Flere av disse er også populære turmål. Særlig den 1809 meter høye Blåskavlen vest for veien er ettertraktet. Mange kombinerer turen dit med årets siste skitur. Så snart veien over Aurlandsfjellet blir åpnet etter vinteren kjører de til veiens høyeste punkt på ca 1300 meter og legger i vei. Har du tid og lyst kan du fortsette turen på ski eller beina helt ut til idylliske Frønningen.
Noen tar også fotturen over Blåskavlen og ned til Skjerdal ved Aurlandsfjorden. Det er en type tur hvor du kan få med deg både vinterforhold, vårstemning og sommer på en dag. Det kan du også få om du fortsetter bilturen over Aurlandsfjellet og følger den nasjonale turistveien ned mot Aurland. Underveis må du forresten få med deg de tre vakre og forseggjorte rasteplassene Statens vegvesen ved Nasjonale turistveger har konstruert langs veien. Imponerende tiltak. Den mest spektakulære er utvilsomt den siste, Stegastein. Den byr både på en meget spesiell do og en utsiktsrampe som strekker seg 30 meter ut i luften, svimlende 650 meter over fjorden. Fra den glassdekte fronten ser du nesten rett ned på Aurlandsvangen og får med deg utsikten både mot Flåm og langt utover Aurlandsfjorden.
Hvis du er mett av fjellopplevelser for denne gang når du kommer ned til Aurlandsvangen kan du returnere til Lærdalsøyri gjennom verdens lengste veitunnel. Lærdalstunnelen er drøye 24 km. Det er så langt at det er lagt inn et par fjellhaller underveis med spektakulært lys.
– Dette er en strekning som er en stor kjøreopplevelse, men også en vei som ber om at bilistene tar det pent og stopper ofte.
Nasjonal turistveg Aurlandsfjellet sted for sted:
Lærdalsøyri
er et kommunesenter med musikalsk inspirasjon, laks og historie. Det ligger der den lakserike Lærdalselva møter fjorden. Komponisten Harald Sæverud fant motivet til «Kjempeviseslåtten» her da han passerte Lærdalsøyri i buss i 1943. Han så seg harm på alle de tyske brakkene på det vakre stedet og tilegnet musikkstykket alle kjemper i hjemmefronten. En minneplate over ham ble avduket i fjellveggen ved Lærdalsøyri i 1993. Tettstedet har ca. 1200 innbyggere, og Lærdal sykehus – som er lokalsykehus for sju kommuner – er stedets største arbeidsplass. Midt i tettstedet ligger Gamle Lærdalsøyri som er et vernet trehusmiljø fra 17- og 1800-tallet. 18. januar 2014 startet en brann i et bolighus i Kyrkjeteigen. Grunnet sterk vind spredte brannen seg raskt og utviklet seg til en bybrann der ca. 40 bygninger, derav 17 bolighus og 4 bygninger i Gamle Lærdalsøyri ble flammenes rov. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt.
Gamle Lærdalsøyri
er en vakker vernet trehusbebyggelse med 161 bygninger. Området har fått mange bygningsvernpriser og har flere små hyggelige forretninger, galleri, kafé og utescene. Det er tele- og postmuseum i den gamle telegrafbygningen. Seks bygninger er fredet, inkludert sjøboden Per Lems loft. Gamle Lærdalsøyri er arkitekturhistorisk interessant på grunn av ett gateløp: Øyragata, som tydelig viser utviklingen fra tradisjonell byggeskikk i verneområdet, via sveitser- og jugendstil til klassisisme og funksjonalisme. Blant husene på Gamle Lærdalsøyri som gikk tapt i brannen i januar 2014 var Synneva Eiris hus, et toetasjes fredet bolighus fra 1830-årene i empirestil. Huset var benyttet som bolig, bakeri og pensjonat – og var en institusjon i Lærdal. Det hadde stått nesten uendret i 180 år.
Norsk Villakssenter
ble åpnet av kong Harald i 1996, og har blant annet laksetrapp, lakseobservatorium, stryk med levende fisk, utstillinger, film, fluebinderverksted, kafé og restaurant.
Flotane
er utgangspunkt for spennende turer mot blant annet Blåskavlen og den gamle anleggsvegen innover fjellet. Her er og rasteplass med benker og toalett drevet av solcellepanel. Arkitekt. Lars Berge.
Nalfarhøgdi
har plass for parkering 1300 moh. Her stopper mange for å nyte synet av Kvammadalen. Rett i vest ses den karakteristiske Hornsnipa, 1692 m. Veiens høyeste punkt er 1306 moh., med Blåskavlen, 1809 m, i vest. Kong Sverre skal ha gått over skavlen da han i oktober 1177 mistet veien mellom Lærdal og Voss.
Bjørgevegen
er navnet på slyngveien (FV243) fra Aurlandsvangen til Kvammadalen. Den går forbi Blåskavlen og over til Lærdal og hører til de barskeste i landet. Her opplever du hele overgangen fra fruktlier til fjellgårder og breer, samt makeløs utsikt. Veien er ca. fire meter bred og, avskjermet på utsatte steder. Den har 10–12 langstrakte slyng og bratteste stigning er 1:10.
Stegastein
er et mektig utsiktspunkt og yndet fotomotiv. Rasteplassen syv kilometer fra Aurlandsvangen har en spektakulær og prisbelønt panoramautsiktsplattform i limtre og stål. Den ligger 650 moh., går 30 m ut i terrenget og har en høyde på 13 meter Arkitekter er Todd Saunders / Tommie Wilhelmsen. Stegastein er tilgjengelig med bil hele året.
Otternes bygdetun
er et godt bevart og stort rekketun og klyngetun. De eldste av i alt 27 bygninger er fra 1600-tallet, og alle husene står på sin opprinnelige plass. Det er storslått utsikt fra det vakre tunet og omvisning sommerstid.
Lærdalstunnelen
går mellom Lærdal og Aurland og er 24 509 m lang, og er et godt alternativ for dem som vil lage en rundtur av Nasjonal turistveg Aurlandsfjellet. Tunnelen ble åpnet i november 2000, og den har gledelig nok ingen bompenger. I tunnelen er det tre opplyste møte-/snuplasser etter ca. 6, 12 og 18 km. De skaper avbrudd og flotte fargeopplevelser. Veiprosjektet er en del av stamveien Bergen–Oslo. Tunnelen er over dobbelt så lang som nestemann på lista Gudvangatunnelen. Lærdalstunnelen er verdens lengste veitunnel. I Sveits er jernbanetunnelen Gottardtunnelen, som åpnet i 2010 over 57 km. Mange opplever Lærdalstunnelen som en attraksjon, og et par ble viet der inne i 2003. Andre synes tunneler er en skrekkopplevelse.
Flåm
er endestasjon for verdensattraksjonen Flåmsbana, aktiv cruisehavn og mye mer. Flåmsbana kommer fra Myrdal stasjon på Bergensbanen. Flåmsbana Museet i den gamle stasjonsbygningen har dokumentasjonssenter og togbutikk, samt postfilial med eget Flåmsbana-stempel. Det er åpent hele året. Flåm Panorama viser filmen «Livet ved fjorden» gjennom fire kontrastfylte årstider. Fretheim Hotell er mer enn 100 år gammelt fjordhotell, ble modernisert og utvidet i 2000. Flåmsbrygga har eget mikrobryggeri, Ægir Bryggeri.
Aurlandsdalen
er en naturskjønn dal som stort sett hadde urørt natur fram til anlegget til E-CO (tidligere Oslo Energi) ble etablert 1973–85. Nedbørsområdet omfatter i alt over 1000 kilder fra 1500 moh. og nedover. Fallhøyden til Vassbygdvatnet utnyttes i to trinn, et tredje nærmere Aurlandsvangen. Omkring 2/3 av Oslos strøm kommer herfra. På tross av kraftutbyggingen er det fremdeles en stor opplevelse å reise gjennom dalen, men nå kan det også skje på hjul. FV50 går gjennom den øverste delen, for så å fortsette gjennom flere tunneler ned til enden av dalen, ved Vassbygdi. Det går også en berømt fotturrute i Aurlandsdalen. Særlig strekningen mellom Østerbø og Vassbygdi er flott. Tar du turen opp Aurlandsdalen langs FV50 må du også få med deg Låvisberget, Østerbø og Nesbø.
Låvisberget
er et mektig utsiktspunkt på toppen av bratte slyng. Fra det tilrettelagte utsiktspunktet, bratt og høyt over Vassbygdevatnet, ser du helt til Aurlandsvangen og fjorden, gjennom dalen. Mellom toppen av Låvisberget og Vassbygdi går veien i slyng gjennom fem tunneler, fra 2983 m til 4800 m lange. Det er flere fine utsiktpunkter også mellom tunnelene.
Østerbø
var tidligere en liten fjellgrend, men er nå et populært turutgangspunkt ved FV50. Østerbø Fjellstove (NAF) og Østerbø Turisthytte har vært drevet her i mange tiår og er et godt utgangspunkt for fjellturer. Mest kjent er den T-merkede stien ned til Vassbygdi, en av landets mest populære. Stien var kløvvei, to dager tok tur/ retur-transporten mellom turisthyttene og Vassbygdi. Ved Østerbø er det også en idyllisk liten, nedlagt gravplass, med ca. 30 navn.
Nesbø
er en gammel gård med luftig adkomst. Fra øst- åpningen av den 2510 m lange Nesbøtunnelen ses den den nedlagte fjellgården Nesbø på den andre siden av Nesbøvatnet. Langs vannet gikk tidligere de beryktede Nesbøgaldene, loddrette og vannrette stiger, festet til sprekker i fjellet 20 m over vannflaten. Nå er stien sprengt inn i fjellet, som del av den T-merkede turstien mellom Østerbø og Vassbygdi.
